Dette spørsmålet ble stilt 29.12.2008 og ble besvart 5.1.2009.

Spørsmål:

Siden i fjor høst har jeg slitt med tvangstanker/handlinger, hallusinasjoner, selvskading, selvmordstanker/forsøk..
Alt dette bare på 1 år, det er mye, og jeg har måttet gå til psykolog når alt ble så vanskelig og tungt for meg når jeg i 10-ende klasse ikke klarte å ha skole, så da kuttet vi ut det. Jeg måtte jo være på skolen, men hadde så vidt fag..
Det går bra til tider, og jeg har bare selvmordstanker nå. Ikke noe annet som plager meg.
Men i julen så har jeg tenkt på selvmord og overdose, men jeg vet ikke hvorfor.
Jeg har jo venner, familie, og et godt liv sånn sett bortsett fra de psykiske problemene mine.
Jeg er egentlig redd for å si hva jeg egentlig mener om hvordan jeg har det. Og om tankene mine, så det blir bare sånn halveis-sannhet. Jeg vil slutte å gå til psykolog, men jeg trenger det vist når jeg har slike tanker. Føler ikke at tankene mine er serriøse, men vet ikke helt sånn sett… Nå skal jeg være 100% ærlig,.. ofte så søker jeg om selvmordsting osv, og vil på en måte finne ut hvordan andre gjorde eller prøvde når de ville ta selvmord. Jeg vil på en måte få en ide, på hvordan JEG kunne gjøre det.. Og ofte når jeg har vært ute å godt tur, så har jeg gått til ett fast sted, der det er høyt, nokk høyt til å dø, og jeg har vurdert så mange ganger på å hoppe, men aldri gjort det.. er jeg en fare for meg selv? hva synes dere hva som er best for meg eller andre rundt meg?

Svar:

Hei

Du spør her om jeg syntes at du er en fare for deg selv. Det jeg vil si er at jeg leser at du har det tungt og vanskelig med både tanker og planer om selvmord. Om du er en fare for deg selv kan jeg ikke svare deg på, men jeg kan si deg at det høres ut som at du har det såpass vanskelig at du IKKE bør slutte hos psykologen din. For det tilbudet høres det absolutt som om du i dag har behov for.

Det jeg tenker er best for deg, for at du på sikt skal få det bedre med deg selv, er at du er åpen og ærlig med psykologen din om dine tanker og planer. Mye slik du er her til oss i klara klok. Åpenhet og ærlighet er viktige forutsetninger for at de som skal hjelpe deg faktisk har muligheten til å hjelpe deg. Og det er for deg også en måte å ta deg selv på alvor på! For det jeg kan si deg med sikkerhet er at selvmord for deg ikke vil løse noen ting. Det du sliter med i dag av tvangstanker og handlinger, depressivitet og selvskading er noe som det finnes løsninger på. Det vet jeg! Men det er derfor viktig at du tar deg selv på alvor og forteller psykologen din om hva du sliter med, slik at han/hun kan få hjelpe deg.

Et annet tips fra meg, for at du skal få det bedre, er at du bestemmer deg for å slutte med å søke på nettet om selvmord og slikt. For dette er noe som gjør at du får mer fokus på selvmord og som kanskje gjør deg enda mer deprimert enn det du allerede er i dag. Ta derfor et valg om å slutte å søke på slike ting på nettet.

Det høres ut som om du i dag har det såpass vanskelig at du kan være til fare or deg selv, i hvertfall hvis du bestemmer deg for å gjrøe noe som kan skade deg. Forsøk å tenke på at det er masse av håp for at du på sikt skal få det bedre med deg selv og forsøk å fortelle psykologen din om de tankene og planene du sliter med i dag. Psykologen vil kunne hjelpe deg og sørge for at du ikke gjør noe som du senere kan komme til å andre på. For det du sliter med i dag er noe som kan løses og jeg er sikker på at du på sikt vil komme deg styrket ut av dette!

Jeg håper at du fikk svar på det du slurte på og at mine tanker var til noe motivasjon for deg til å ikke gi opp men å jobbe videre for at du skal få det bedre med deg selv.

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake