Dette spørsmålet ble stilt 8.11.2009 og ble besvart 13.11.2009.

Spørsmål:

Hei, jeg er en gutt på 18 år. Jeg har hatt noen rare tanker de siste dagene. Der jeg føler jeg er meg selv i en utenfra perspektiv, jeg tenker veldig mye over det jeg gjør. Men allikevel vet jeg akkurat hvem det er som jeg snakker med, eller hvilket program jeg ser på tv, eller hva jeg skal gjøre senere på dagen. Alt føles som om jeg er på autopilot, siden jeg vet hva det er som skjer. Alt føles som om tankene mine er to delt, der den ene delen er HER OG NÅ, mens den andre er den utenfra perspektiven. Dette kommer mer enn det går, når jeg er konsentrert om en film eller noe så tenker jeg ikke noe særlig over det før det plutselig slår meg igjen, og da begynner jeg å tenke meg om hvor jeg er, hvem det er jeg snakker med, hva jeg har gjort.

En annen ting som også har plaget meg over en stund, er et pusteproblem jeg har hatt, det er slik at av og til når jeg puster som normalt, så tenker jeg helt tilfeldig over at jeg kanskje ikke får til å puste skikkeligt. Og da skjer det at lungene mine ikke blir helt fylt med luft, men dett skjer jo selvsagt bare når jeg tenker over dette at jeg plutselig ikke skal få til å puste. Men når jeg konsentrerer meg om noe annet så puster jeg helt normalt. Kan dette være en form for angst?

Jeg forbauser meg over dette siden dette har aldri skjedd med meg før, jeg har hatt en normal og frisk barndom uten noen spesielle komplikasjoner. Jeg driver aktivt på med styrketrening, svømming, og slikt, har mange venner og ingen komplikasjoner hjemme eller på skolen.

Kanskje dette blir litt vanskelig å forstå, sette pris på svar!
På forhånd takk!

Svar:

Hei.

Alle mennesker er to-delt i sin bevissthet slik du beskriver, at man samtidig er observerende og analyserende til egen atferd og tilstede her-og-nå. Denne vekslingen i fokus/oppmerksomhet  og perspektiv skjer ofte uten at vi tenker over det. Slik du beskriver det forstår jeg det som at du nå er inne i en periode der du er mer oppmerksom på denne skiftingen av perspektiv, og at dette særlig skjer i situasjoner der du er sammen med andre. At det observerende perspektiv på egen atferd er størst i situasjoner der man er sammen med andre er helt normalt.

Det pusteproblemet du beskriver kan høres ut som en type angst. Tanker påvirker følelser og dersom du tenker på at du ikke klarer å puste normalt vil dette med stor sannsynlighet sette i gang følelser som igjen påvirker hvordan du puster. Mange av de funksjoner vi gjør uten å tenke over dem, kan endres i det vi bevisst  fokuserer på dem. Sistnevnte kan du også dra fordel av ved at du bevisst kan benytte ulike pusteteknikker som blant annet benyttes ved angst (f.eks puste dypt og rolig når man er stresset/urolig som en måte å roe seg ned på). Med andre ord kan bevist fokusering på pust også benyttes som mestringsstrategier for å overkomme angst og uro i ulike situasjoner.

Det du beskriver forstår jeg som mekanismer alle utettes for, og jeg tror ikke du har grunn til bekymring for egen psykiske helse eller at noe skal være "galt" med deg. De fenomen du beskriver er som sagt  normale  opplevelser og tanker de fleste har i perioder, men som kanskje ikke alle reflekterer over i samme grad som deg. Som sagt synes jeg du høres ut som en frisk, sunn, reflekter og normal ung mann.

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake