Dette spørsmålet ble stilt 7.11.2009 og ble besvart 12.11.2009.

Spørsmål:

Hei! Jeg er ei jente på 19 som har et ganske omfattende problem.

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne..
Da jeg var 3 skilte foreldrene mine lag. Jeg har aldri hatt noen problemer med dette. Men når jeg var rundt 5, fikk jeg en stefar. og han viste seg til å være psykopat. Han misbrukte meg og søsteren min psykisk og fysisk, dette har jeg slitt veldig mye med i den form at jeg har vanvittig dårlig selvtillit. Jeg føler ikke at jeg får til noen ting. for to år siden flyttet jeg til et nytt fylke, og trivdes godt med det. jeg ble sammen med en som er 16 år eldre, dette har funket veldig bra, og han støtter meg og er den beste kjæresten jeg an tenke meg. vi har vært sammen i snart to år. for ett og et halvt år siden tok jeg abort. dette preget ikke meg psykisk, men i stor grad fysisk, jeg startet å legge på meg mye og dermed sank selvtillitten enda flere hakk. Jeg føler meg rett og slett udugelig og motbydelig. føler ikke at jeg er verdt noe. jeg har i det siste gått til de høyder at jeg har vurdert selvmord, men jeg kommer alltid til den konklusjonen at jeg ikke vil.
jeg drikker relativt mye, opp til 4 dager i uken. ikke det at jeg sitter hjemme føler at jeg har behov for alkohol, men Dette gjør meg redd i og med at mamman min var alkoholiker. jeg vil ikke ende opp som henne. Jeg har ingen kontakt med mamma fordi hun er helt umulig. hun eier ikke fornuft. og det er det flere som er enige i.

jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, fordi jeg vil gå ned i vekt, f bort de psykiske problemene mine, samtidig sliter jeg en god del med økonomiske problemer. Jeg vet ikke hvor jeg skal starte, hva jeg skal ta tak i først. Jeg har heller ikke så alt for god kontakt med resten av familien min.. Jeg er på en måte helt alene.
Jeg har endret kosthold og har i stor grad endret livsstil.
men i kveld, sa en fyr til meg, helt ærlig at han syntes jeg var feit. dette førte til at jeg dro hjem, men før det, vudrderte jeg en god del og bare hoppe utenfor brua. men jeg var veldig feig og gikk hjem. eller, jeg vil ikke kalle det feigt, men vet ikke hva annet jeg skal kalle det heller. føler bare at hele verden er i mot meg. om dagene er jeg bare inne, fordi jeg tør ikke gå ut...

Jeg vil gjerne vite hva jeg kan gjøre med dette. fordi jeg vet ikke helt selv enda.. Jeg føler at alt er håpløst..
Håper veldig på svar.

Svar:

Hei jente 19!

Det er bra at du er bevisst problemene dine og skriver inn til Klara Klok om de. Bare det er halve seieren. Mange lever et helt liv uten å innse at de har et problem. Du beskriver også et alkoholforbruk som er bekymringsverdig. Alkoholiker er du ikke, slik du beskriver problemet. Derimot beskriver du det kan man kalle patologisk rus og er et klart faretegn. Men faren er at du kan, om du ikke passer på, skli inn i alkoholisme. Det er viktig å huske på at kvinner har mindre å fordele alkoholen på, fordi dere ofte er mindre enn menn. Dere bli da også lettere beruset og har større sjanse for å få hjerneskade. Ta dette alvorlig nå, så behøver du kanskje ikke å bli helt avholds.

Siden du bare er 19 år gammel kan det være greit å nevne at når hjernen blir påvirket av alkohol i ung alder, så forstyrrer dette den nevrologiske modningsprosessen, som for eksempel tolkning av andres følelser. Resultatet av stort alkoholinntak kan også bli hukommelsessvikt, motoriske problemer og konsentrasjonsproblemer.

Siden du sier at du har en mor som er alkoholiker, så kan det være greit å skrive litt om alkoholisme og hva man vet om denne lidelsen i forhold til arvelighet. Det er flere årsaker til alkoholisme. Alkohol er et rusgivende middel som gir en følelse av velbehag, egen kraft eller styrke. Men virkningen er også avhengig av situasjon, kultur og forventning. Såkalte ”læringsteorier” ser på alkoholisme som ”uheldig innlært” omgang med alkohol som det er mulig å korrigere. For eksempel: når personen ikke drikker føler han/hun seg trist eller opplever usikkerhet og angst, mens alkoholinntak forbindes med avspenning og kontroll med situasjonen. Innlærte drikkeskikker både hjemme og ute spiller derfor en stor rolle for menneskers omgang med alkohol og risiko for utvikling av et misbruk og alkoholisme. I slike teorier har altså miljøet den vesentligste betydningen.

Men på den andre siden viser en del forskning at sjansen for å utvikle alkoholisme er mange ganger så stor blant de nærmeste slektninger til alkoholikere. Biologiske mødre med tung alkoholisme har en overvekt av alkoholiserte døtre. Arv er likevel bare én av mange faktorer. Arv spiller inn, men det er en generell risiko for alkoholisme som arves, og det dreier seg ikke om spesifikke avhengighetsgener. Arveligheten kan ofte omfatte flere forskjellige personlighetstrekk. Andre arvelige faktorer er knyttet til graden av intensitet i positive rusopplevelser, ubehag forbundet med rus, ubehag knyttet til bakrus, grad av abstinenssymptomer ved gjentatt bruk, m.m. Men miljømessige forhold i hjem, blant venner og på arbeidsplass, særlig grad av «fuktighet» i miljøet bidrar også til risikoen for utvikling av alkoholavhengighet.

Man regner med en arvelig betinget sårbarhet for visse former for alkoholisme. Forskningen viser for eksempel at eneggete tvillinger likner mer på hverandre når det gjelder alkoholbruk enn toeggete (som ikke har helt likt arvestoff). De som er adoptert bort svært tidlig, likner mer på sine genetiske foreldre som har gitt dem genene enn på sine adoptivforeldre som har gitt dem miljøet når det gjelder grad av alkoholproblemer. Funnene gjelder imidlertid først og fremst de som får alkoholproblemer tidlig. Det er dessuten slik at en del av den genetiske sårbarheten gjelder generelle faktorer som evne til tidlig læring av sosialt samspill og liknende.  Det er også slik at bare en del av tendensen til alkoholproblemer kan forklares ved arv. Hyppigheten av bruk, drikkemåten og alderen for når man begynner, er minst like viktig. Men det er riktig å si at dersom det er mange med alkoholproblemer i en familie, er det spesielt viktig å advare mot bruk av alkohol, å utsette bruken så lenge som mulig og være særlig forsiktig med alkohol i det hele tatt.

Risikoen for skader på en rekke indre organer er økt ved daglig inntak av tre alkoholenheter, for eksempel 3 små glass vin hver dag. Inntak tilsvarende ett til to små glass vin per dag, øker risikoen for enkelte kreftformer hos henholdsvis kvinner og menn, iflg den internasjonale ekspertrapporten fra høsten 2007 til folkehelseinstituttet. Det finnes ingen sikre nedre grense for mengde og hyppighet av alkoholinntak for å utvikle avhengighet hos disponerte personer.

Arvelig sårbarhet er som nevnt en mulighet og når du i tillegg opplyser om at du har hatt en manglende kommunikasjon med din mor i lengre tid og vonde psykiske og fysiske misbruksopplevelser med din stefar, så er det naturlig at du sliter med senvirkninger i etterkant av dette. Flere av problemene du beskriver er forenelige med depresjon. Når vi er deprimerte kan ofte den logiske tankegangen vår være preget av en ond sirkel av negative automatiske tanker som det kan være vanskelig for oss å bryte ut av. Symptomene på depresjon er ofte ganske lik hos ungdom og voksne. I all hovedsak dreier det seg om at personen som er deprimert lider av et senket stemningsleie, tapt interesse, økt isolasjon, gledesløshet og energitap som fører til trettbarhet og redusert aktivitet. Andre vanlig symptomer er, redusert konsentrasjon og oppmerksomhet, redusert selvfølelse og selvtillit, tomhetsfølelse, selvmedlidenhet, mindreverdighetsfølelse, triste og pessimistiske tanker om fremtiden og søvnforstyrrelse. Folk har forskjellige måter å takle depresjonen sin på. Det er vanlig at flere mennesker takler det på måter som er lite gunstige for en selv, som for eksempel utagerende festing, krangling, isolasjon, rusmisbruk eller trøstespising. Det er veldig vanlig at depresjonen går utover skolegang/jobb og ditt normale funksjonsnivå og sosiale evner. Noen ganger blir det så vanskelig at man ikke klarer å se noe håp og man føler at det ikke er noen andre løsninger enn å stenge hele verden ute eller ta sitt eget liv. Husk at selvmordstanker og tanker om at du ikke har lyst til å leve lenger, er på en måte tanker og ønsker om å slippe å måtte streve og slite med tunge ting i livet ditt. Dette er forskjellig fra å virkelig ville begå selvmord og dø fra livet. Når du får riktig hjelp og støtte slik at du får det bedre, så får du lyst til å leve videre og selvmordstankene forsvinner.

Siden du sliter med de problemene du beskriver, så er jeg sikker på at du kan få det lettere i dagliglivet ditt og mestre hverdagen din på en bedre måte hvis du oppsøker psykologhjelp. For å komme til psykolog trenger du henvisning fra fastlegen din. For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det. Behandleren din er avhengig av å få all denne viktige informasjon. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Føler du at det er vanskelig å åpne seg for en annen person så kan du ta meg deg Klara klok innlegget ditt og bruke dette som utgangspunkt for en samtale. For å finne ut hvem som er fastlegen din så kan du ringe fastelegetelefonen på 810 59 500 eller gå inn på helfo sin hjemmeside her. På denne siden har du også mulighet til å bytte fastlege hvis du ønsker dette. Fastlegen din vil kunne lytte til dine problemer og finne et passende tiltak til deg som f.eks. gruppeterapi eller individualterapi.

Gi deg selv en sjanse og skaff deg den hjelpen du trenger.

Mens du venter på hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og ungdom på tlf.nr. 80033321. Der kan du være anonym og snakke med en person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20.

Ikke gi opp! Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen!

< Tilbake