Dette spørsmålet ble stilt 12.11.2008 og ble besvart 19.11.2008.

Spørsmål:

Hei, er en jente på 21 :) :) takk for kjempefin side :)
jeg har opplevd å havne i bilulykke to ganger på en måned. første gangen ble jeg påkjørt bakfra når jeg stod på rødt med mopeden min. andre gangen var jeg passasjer i en fronkollisjon med en annen bil.
Slapp billig unna begge gangene,heldigvis. fikk bare vondt i nakke og rygg. men i ettertid har jeg fått mye hodepine og vondt i brystet. og når jeg er passasjer i bilen igjen så får jeg en "vissen" følelse i knea når vi kjører bak f.eks busser eller store kjøretøy. også knyter det seg i magen når vi kjører på smale veier når biler passerer oss. jeg bare venter på at det skal smelle igjen liksom. hva skal jeg gjøre? det er utrolig ubehagelig. vet ikke om jeg tør å ta billappen heller :(

Svar:

Hei!

Du har vært veldig uheldig som har opplevd to trafikkulykker på kort tid. Jeg skjønner godt at du har fått et dårlig forhold til bilkjøring etter slike dårlige erfaringer. Først og fremst vil jeg råde deg til å oppsøke lege og forsikre deg om at du ikke har fått noen fysiske skader som er årsaken til hodepinen og smertene du har ellers.

De problemene du beskriver ligner på sånn som personer med fobi og panikkangstreaksjon har det. Fobi er en form for angst. Det mest effektive du kan gjøre for å få mindre av plagsom angst for alt som har med biler og bilkjøring å gjøre er å utsette deg for det som skaper slik angst på en planlagt og systematisk måte. Du skal nå få noen råd om hvordan du kan gå fram for og gjøre dette på egen hånd. Kilden til disse rådene er psykolog Torkil Berge.

1. Skriv ned en liste over situasjoner som deles inn etter hvor skremmende de er. Begynn med noe som det er realistisk at du vil klare.

2. Sett deg konkrete mål. Målene må være så konkrete og klare som mulig. Et generelt mål som "jeg ønsker å bli mindre redd for bilkjøring" kan bli mer konkret: "Jeg ønsker å kunne takle å være passasjer i en bil uten at det knyter seg i magen". 

3. Lag en konkret og realistisk framdriftsplan. Planlegg hvordan du ønsker å trene. Noen erfarer at jo raskere de utsetter seg for den situasjonen de frykter mest, desto raskere mestrer de den. Andre går mer gradvis fram. Du kan for eksempel begynne med å forestille deg en kjøretur på en smal vei og gjennomføre den i tankene. Og så planlegger du flere gradvise steg mot det å øve på og tåle og være i bil. Hvert steg i framdriftsplanen skal du gjøre lenge nok til at ubehaget, angsten og uroen dempes i kroppen.

4. Skriv ned hvor ofte og hvor mye du vil trene hver gang. Finn et tempo som du mener er forsvarlig. Gi deg selv en belønning etter en treningsøkt.

5. Skriv ned informasjon om situasjoner, handlinger, kroppsopplevelser, følelser og tanker som er knyttet til angst. Å utforske sin egen angst, kan gi en følelse av kontroll. Notatene gjør det også enklere å huske alle små framskritt.

6. Ikke prøv å tenke på andre ting mens du trener. Tenk over situasjonen du er i. Kjenn på følelser og kroppsreaksjoner som melder seg. Når angsten  er det viktig at du går med kroppsreaksjonene. Jo mer du kjemper mot dem, jo mer aktivert blir kroppen og jo mer anspenthet og angst kommer du til å oppleve. Dette blir en selvforsterkende, ond sirkel.

7. Overlæring er viktig. Når du ikke lenger kjenner særlig angst, er det lurt å trene noen ganger til.

8. Bruk en medhjelper. En person som kjenner prinsippene for treningen kan gjøre en vel så god jobb som en fagperson. Planlegg treningen sammen med medhjelperen. Hjelperen kan være med i en skremmende situasjon, for så å trekke seg gradvis ut.

Husk at det ikke finnes farlig å være redd og føle angst. Det er fryktelig ubehagelig og slitsomt å ha det slik, men det er ikke farlig. Angst er ikke farlig for hjertet og du dør ikke av panikkanfall. Panikkangstanfall varer gjerne i 10-20 minutter. Du kan få muskelspenninger, det knyter seg i magen, gjør vondt i brystet, pustevansker og hjertebank er også vanlig. Panikkangst gjør at du begynner å svette eller skjelve og gir nummenhet/vissenhet i armer og bein og i huden og du opplever et intenst indre ubehag og kan få lyst til å gråte.

Dette er nyttig å tenke på når du får sterk angst: Du har en normal reaksjon, men i feil situasjon. Anfallet er ikke farlig. Du kommer ikke til å miste kontrollen, blir verken gal eller syk. Du skal tenke på hva som skjer i kroppen din eller hva som faktisk skjer rundt deg, og ikke hva du frykter skal skje. Du skal la redselen komme og gli over uten å kjempe imot. Du skal puste jevnt og rolig med magen. Trekk pusten helt ned til under beltestedet og hold inne i 4-5 sekunder før du puster ut igjen. Gjenta dette til du føler deg roligere. Det hjelper også å puste noen ganger inn og ut i en papirpose. Du skal fortsette med det du har holdt på med når anfallet har avtatt.

For å lære mer om hvordan du kan hjelpe deg selv kan du ringe til Angstringen Norge, tlfnr. 22223530, et nettverk av selvhjelpsgrupper for mennesker med angstproblemer. Sjekk på nettet http://www.angstringen.no/ Jeg vil også anbefale en bok som heter "Trange rom og åpne plasser", skrevet av psykologene Torkil Berge og Arne Repål.

Lykke til med treningen!

Med vennlig hilsen fra psykologen

< Tilbake