Dette spørsmålet ble stilt 26.11.2009 og ble besvart 27.11.2009.

Spørsmål:

Hei, jeg er en jente på fjorten som har alvorlige problemer.
Jeg er ganske sikker på at jeg har paranoia eller noe annet, for det er noe veldig galt med med psykisk.
For at dere skal forstå hvordan jeg har endt opp slik, så må jeg forklare det fra begynnelsen.
Jeg har blitt mobbet siden andre klasse og jeg går nå i niende.
Gjennom hele barneskolen var jeg en outsider, ingen likte meg.
Da jeg trodde helvete(altså mobbingen) var over, så skulle vi begynne på ungdomsskolen, og jeg var virkelig glad, og naiv.
På ungdomsskolen var mobbingen enda verre og jeg ville virkelig dø etter bare noen måneder. Jeg har aldri møtt noen mere overfladiske, falske og onde ungdommer.
Spesielt i gymtimene så gjorde de alt bare for å gjøre livet mer dritt enn det det allerede er.
Januar så bytta jeg skole og er nå super fornøyd med skolen og elevene. Det er bare et problem. Problemene mine er enda større nå enn de var da jeg ble mobbet.
Jeg er ganske sikker på at jeg er paranoid.
Jeg ser personer som ikke er der og jeg snakker ofte til dem også, ting har bare blitt verre med ukene.
Jeg ser den samme personen over alt, jeg føler meg gal!
Jeg har også begynt å late som at jeg snakker i telefonen og jeg bare snakker, fordi jeg trenger noen å snakke med.
Han står å ser på meg og nikker mot meg med et forståelsesfult blikk. Jeg vet det høres sykt ut, men jeg elsker ham. Livet mitt funker ikke med eller uten ham og så sykt som dette er så er han en kjendis.
Jeg er så skammet og lei av dette.
Det er så slitsomt å leve slik, jeg skulker skolen hele tiden.
Idag f.eks. så gikk jeg bare rett hjem i spisefriminuttet, jeg orket ikke mere. Jeg pleier å gå hjem når han er for påtrengende, han er over alt. Jeg klarer ikke å fungere lenger! Jeg er vanligvis en viljesterk og målbevisst person, men nå klarer jeg ikke mere.
Jeg har et utrolig dårlig forhold til foreldrene mine og om jeg prøver å si noe så sier de at jeg ikke har noen problemer.
Jeg prøvde å begynne på BUP, men jeg må ha foreldresamtaler og legeoppfordring til å begynne.
Jeg liker ikke foreldrene mine og kommer aldri til å gjøre det, så ikke si at jeg må snakke med dem, vær så snill.
Men jeg vil ha hjelp uten at foreldrene mine er innblandet, er det mulig?

Svar:

Hei jente på 14 år.

Unge mennesker kan få tilbud om utredning og behandling fra BUP (Psykisk helsevern for barn og unge). Siden du er under 16 år, så skal dine foreldre informeres om at du søkes til slik hjelp. Det er din fastlege som må skrive en henvisning for deg.

Selv om du skriver at du ikke liker dine foreldre, så er foreldrene viktige for at du skal kunne få det bedre. Du vil kunne få samtaler alene hos en psykolog eller annen terapeut ved BUP, men jeg vil også tro at de vil trekke inn dine foreldre. Jeg tenker videre at noen av dine problemer handler om samspillet mellom deg og dine foreldre, og dette vil ikke bli bedre om du tenker at du skal holde de utenfor. Det er viktig å ta tak i egne problemer på måter som gjør det mulig å komme videre.

Når det gjelder denne personen som du beskriver at du ser, så råder jeg deg på det sterkeste til å få tatt dette opp med en voksen person som kan hjelpe deg til å finne ut av hva dette handler om. Det virker på meg som om denne personen har dukket opp i den senere tid, og ikke i den tiden da du ble mye mobbet? Om dette er en form for fantasifigur, eller om det kan handle om en form for hallusinasjon, er ikke mulig å si noe om ut fra det du skriver her. Det er viktig at du får hjelp til å utrede hva dette handler om, slik at du kan oppleve å bli trygg på deg selv igjen.

Det kan være lurt av deg å vurdere om du skal oppsøke helsesøster på skolen der du går i første omgang. Helsesøster har opplysningsplikt til dine foreldre hvis det er slik at hun blir alvorlig bekymret for deg og din utvikling, men dette er noe helsesøstre vil vurdere selv sammen med deg. Det er ofte lettere å komme i kontakt med helsesøster, da mange skoler har egen helsesøster tilknyttet skolen. Det tar nok lengre tid å få en henvisning til BUP (først innom legen, så ventetid for å komme i behandling). Hvis dine problemer i forhold til disse "synene" som du har av den mannen du ser ikke går over, så vil jeg uansett råde deg til å be om å få en utredning og vurdering av en spesialist ved en poliklinikk for psykisk helsevern eller hos din fastlege.

Det ER vanskelig å bli utsatt for mobbing over år. Det er derimot viktig å få gjort noe med slike forhold. Du har valgt å bytte skole, og det høres ut til å ha vært et lurt valg for din del. Det er også flott å lese at du trives med lærere og elever på den nye skolen. MEN - du kan ikke bare trekke deg unna deg selv og dine problemer. Å skulke skolen vil ikke føre til at du får det bedre. Jeg tenker heller at dette vil føre at du utvikler enda flere problemer. Dette er ikke en lur måte å forsøke og hjelpe deg selv på. Du må ta tak i dette på en annen måte, og jeg tenker at det er viktig at du bestemmer deg for å gjøre noe aktivt med dette. Selv om det betyr at dine foreldre må være delaktige i dette arbeidet, så er det viktig at du oppsøker hjelp slik at du kan få det bedre med deg selv.

Lykke til framover!

Med hilsen psykologen

< Tilbake