Dette spørsmålet ble stilt 25.10.2009 og ble besvart 26.10.2009.

Spørsmål:

hej klara klok!

jeg har kjørt meg helt fast og vet ikke hva jeg skal gjøre.
kort fortalt; gjennom hele barndommen og ungdomsårene har jeg vært veldig sjenert og innadvent. dette har forsterket seg kraftig opp igjennom årene. jeg har måttet slutte på videregående og diverse jobber, pga jeg ikke orket å føle meg så ensom og alene vær dag. nå har jeg en jobb som jeg snart har hatt i 2 år, som jeg føler jeg mestrer. i hvertfall med det jobbmessige. jeg har ikke spesielt god kontakt med kollegaene mine, og det er grusomt. jeg sitter alene i lunsjen og føler at vær gang jeg sier noe til noen så blir det bare feil. jeg gråter vær dag på jobb.

når jeg begynte i denne jobben, fikk jeg samtidig angst, sosial angst, og angst for å kaste opp. dette har bedret seg kraftig, og jeg er nesten frisk. men selvtilliten og selvføleslen forverret seg kraftig når jeg hadde angsten. og nå er den på bånn. jeg gikk til phsykolog i ett halvt års tid, men følte ikke at det hjalp noe særlig. det eneste vi fant ut var at det var ingen spesiell grunn for min dårlige selvfølelse. det er ikke noe som har skjedd før eller i min barndom som har gjort at jeg har det som jeg har det den dag i dag.

jeg orker ikke jobben min lenger, men jeg må jo ha en jobb for å betale ned alt mulig. og siden jeg ikke har noen utdannelse får jeg ingen annen jobb. jeg har en kjærste jeg egentlig ikke er interesert i, men føler jeg må ha han så jeg veit jeg har noen der som bryr seg. vennene mine tørr jeg omtrent ikke være med lenger, for siden jeg hadde angst i to år, møtte jeg dem aldri, og nå er jeg redd min lave selvfølelse skal skinne igjennom. og at de skal syntes jeg ikke er som før. jeg føler meg så ensom. og jeg føler at jeg har kjørt meg skikkelig fast! jeg skulle ønske jeg hadde drømmejobben, en mann jeg virkelig elsket, og all værdens selvfølelse..

er det egentlig håp for meg? er det sånn jeg skal leve resten av livet, og er dette meningen med livet? kan jeg bli lykkelig igjen, i såfall hva skal jeg gjøre?
takk for svar

Innsendt av jente 21 år

Svar:

Hei.

Klart at det er håp for deg! Du har hatt det vanskelig over en lengre periode, og du har oppsøkt hjelp fra en psykolog. At dette ikke gikk for deg, betyr ikke at du ikke kan få hjelp fra en annen terapeut. Jeg tenker at dine angstproblemer er av en slik grad at det går ut over din daglige fungering, og dette bør du absolutt oppsøke hjelp for. Det synes ikke å gå over av seg selv, og det virker som om dette er med på å grave deg enda lengre ned i dine egne problemer.

Jeg råder deg til å oppsøke din fastlege og be om å bli henvist til behandling for din angst og din manglende selvfølelse på nytt. Du kan få tilbud fra en annen behandler enn du hadde forrige gang. Det kan være tungt å jobbe med slike problemstillinger, men det er like fullt viktig å få dette gjort slik at ikke problemene dine blir enda verre. Jeg har stor tro på at du kan få til å jobbe med deg selv på en konstruktiv måte sammen med en terapeut, slik at du kan komme deg videre i din egen utvikling. Det er ikke slik at du MÅ ha det slik du har det nå for alltid, men det krever selvsagt en sterk innsats fra din egen side. Jeg tenker at det at du skriver om dine problemer her, er et steg i riktig retning. Jeg antar at det er fordi du nå begynner å bli lei av å ha det slik, og at du begynner og opparbeide deg en annen motivasjon enn du kanskje hadde forrige gang du var i samtaler hos en psykolog. Ens egen motivasjon er noe av det viktigste som skal til for å klare og skape nye endringer i sin egen situasjon.

Meningen med livet? Ja, den som visste det. "Meningen" er vel noe vi skal kunne se tilbake på når vi blir gamle? "Meningen" er vel noe vi opparbeider etter hvert? Ethvert liv er ikke likt, og det må følgelig være ulike meninger for ulike personer. Å skulle finne den "egentlige meningen" i ung alder, høres i alle fall for meg ganske urealistisk ut. Hva skulle vi i så fall ellers ha å strekke oss etter? Livet er en form for utvikling hele tiden, og at vi påser at vi forsøker å jobbe for å skape våre egne liv på den måten som blir best for oss selv og de vi har rundt oss? Jeg vet ikke, men jeg tenker uansett at "meningen med livet" er noe som foregår underveis - det er ikke noe som en kan gi ett svar på. Det finnes mange meninger for mange mennesker, og meningen er ikke et konkret forhold.

Samtidig virker det som om du sliter med deg selv, med ditt kjæresteforhold, men din jobb, med venner osv.. Jeg er helt enig med deg at slik trenger det ikke å være. Da er det viktig at du tar tak i disse problemene, og begynner og velge deg ut noen områder som du kan jobbe med sammen med en terapeut slik at du kan komme deg videre i din egen utvikling. Mitt råd er derfor at du oppsøker din fastlege og ber om å bli henvist til behandling hos en terapeut som kan være en støttespiller og samtalepartner for deg mens du jobber med å skape nødvendige endringer i din egen person og din egen livssituasjon. Dette er noe av det viktigste du kan gi deg selv i den situasjonen du er i nå.

Lykke til framover!

Med hilsen psykologen

< Tilbake