Dette spørsmålet ble stilt 1.1.2009 og ble besvart 8.1.2009.

Spørsmål:

Hallo!

Jeg har noen spørsmål.
1. Når jeg reiser meg, blir jeg veldig svimmel og det svartner liksom litt for øynene mine. Jeg bruker å lene meg mot noe og lukke øynene til jeg har kommet til meg selv igjen, og hvis ikke lukker jeg øynene og står og vingler litt.
Er dette vanlig?:)

2. Jeg klarer ikke å høre når folk snakker om pulsåren, blodårer, hjerteklaffer, tarmer som har sprengtes osv. I fjor besvimte jeg 3 ganger på skolen når vi snakket om dette, 2 ganger i Naturfag timer, en annen gang når jeg sto og snakket med noen venner. Det er ikke lenge, bare noen få sekunder det varer. Jeg hadde besvimt flere ganger før, av samme grunner, så jeg kjenner til følelsen når det svartner før jeg besvimer.
Første gang var det veldig skremmende, mens 2. og 3. gang trengte jeg bare litt tid til å hente meg inn igjen, og hadde ingen problemer med å holde meg på skolen resten av dagen. Andre gangen datt jeg forresten av stolen. Tredje gang rakk jeg å sette meg ned på gulvet.
Dette har blitt en del bedre, selv om jeg prøver å unngå å snakke og høre om slikt. Hva kan jeg gjøre for å unngå at dette skal skje flere ganger?

I tillegg har jeg på en måte angst når jeg tenker på pulsåren i hånda, eller at noen kutter seg der. Jeg prøver liksom å gjemme den, sånn at ingenting kan være borti den. Jeg synes det er rart, og vil gjøre noe for å slutte! Har du noen forslag??

På forhånd tusen takk!!

Svar:

Hei.

1) Dette kan være tegn på noe som kalles ortostatisk hypotensjon, det betyr at blodtrykket synker i det man reiser seg opp fra sittende eller liggende stilling. Det er ikke så veldig uvanlig at man har dette i en viss grad men hos deg høres det ut som det er så plagsomt at jeg ville snakket med fastlegen din om det slik at du kan bli undersøkt skikkelig.

Hilsen legen

Hei!

Det du beskriver her, kan ligne på sånn som det er å ha en form for fobi/angst. Det du forteller om er vanlige symptomer ved panikkangst. I tillegg er det vanlig å føle at det knyter seg inni deg og at hjertet banker kjempefort, du blir svimmel, får kvelningsfornemmelse og pustevansker, prikking i huden, skjelvinger, sysnforstyrrelser, susing for ørene og det kjennes ut som om du skal besvime eller dø av det.

Uansett hva slags type angst du har, er det slik at hvis du forsøker å unngå at dette skal skje flere ganger og begynner å rømme ut av angstsituasjoner mens hjertebanken og de ledsagende katastrofetankene er på det sterkeste, så forverrer du angstproblemet sitt slik at det føles enda vanskeligere å møte den situasjonen som utløste angst og ubehag neste gang. Slik kan du havne i en ond sirkel hvor man lever på evig flukt fra angsten. For enkelte blir dette et så stort handicap at man blir forhindret fra å gjennomføre et vanlig dagligliv og gjøre de tingene man har lyst til.

Det er derfor veldig viktig at du regelmessig tvinger deg til å gjøre ting som skaper ubehag, angst og fobireaksjoner. Samtidig som du oppsøker slike situasjoner, skal du tenke på at anfallet kan bare komme, det er ikke farlig og det går over av seg selv etter noen minutter. Følg med hva som skjer i kroppen din og bli kjent med dine egne reaksjoner.

Kroppen din gjennomgår en reaksjon som signaliserer fare, og det som skjer fysisk i kroppen er helt naturlige stressreaksjoner som kroppen er bygd for å tåle. Det eneste som ikke er normalt i denne situasjonen er at det mangler et faremoment. Det at kroppen din signaliserer fare betyr ikke at du er i fare. Det er bare tankene dine som spiller deg et puss når du begynner å tenke at det er farlig å være i en situasjon der panikkanfallet kommer i kroppen din.

La anfallet komme og gå over, og så fortsetter du med det du holdt på med etterpå helt som vanlig. For å dempe ubehaget kan du prøve med denne pusteteknikken: Pust rolig og dypt heeeeelt ned til under beltestedet. Hold pusten der i 4-5 sekunder. Pust rolig ut igjen. Gjenta dette til du føler at kvelningsfornemmelsen gir seg. Det hjelper også å puste rolig ut og inn i en papirpose noen ganger.

Husk at det ikke finnes farlig å være redd og føle angst. Det er fryktelig ubehagelig og slitsomt å ha det slik, men det er ikke farlig. Og heldigvis finnes det flere ting som hjelper mot angst slik at plagene blir mindre. Du kan få mye informasjon ved å kontakte Angstringen Norge, tlfnr. 22 22 35 30, et nettverk av selvhjelpsgrupper for mennesker med angstproblemer. Sjekk på nettet http://www.angstringen.no/ Jeg anbefaler også at du skaffer deg en mestringsbok om angst som gis ut av Psykiatrisk Opplysningsfond, se på www.psykopp.no. En annen nyttig bok er "Trange rom og åpne plasser" som er skrevet av psykologene Torkil Berge og Arne Repål.

Hvis du ønsker hjelp til å takle dette på en bedre måte, kan du oppsøke fastlegen din og be om hjelp. Legen kan hjelpe deg til å takle det du sliter med på en bedre måte slik at det blir mindre plagsom eller at du til og med kan få det til å slutte helt.

Du finner også god informasjon på www.psykiskhelse.no.

Håper dette svaret er til nytte for deg. Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake