Dette spørsmålet ble stilt 23.11.2008 og ble besvart 28.11.2008.

Spørsmål:

Hei! jeg er ei jente på 21år. Jeg har slitt med spiseforstyrrelser i ca 1 1/2 år, først bulumi og så anoreksia. Startet med en slanke kur(var 67kg - 179 høy)begynte med overspising og oppkast og ente på 52kg i juli.. har fått hjelp fra lege, sykehus og nå psykolog. veier nå 73 kg, og sliter med dette.. takler ikke å veie så mye, hater hvordan jeg ser ut. det eneste jeg tenker på er å gå ned til 60 kg eller mindre! humøret mitt er etter hva jeg har spist, livet mitt handler om kropp og mat. er igang med en ny slanke kur nå. vet ikke hvordan jeg kommer meg unna denne tankegangen!? studerer og klarer meg greit nok, men konsentrasjonen min henger ikke med. tenker mat og kropp... er så sliten.. Når blir jeg fornøyd med kroppen, tenker svart/hvitt - tynn/tykk
enten eller liksom- kan ikke vær passelig/normal
hvordan får jeg hjelp til dette?

håper på svar! :)


(spiseforstyrrelse)

Svar:

Hei!

For å få hjelp til å komme unna den tankegangen som plager deg, så anbefaler jeg at du gjør alt du gjør alt du kan for å følge opp og få det beste ut av behandlingen du har tilbud om hos psykologen din og resten av hjelpeapparatet. Det er psykologen din og de behandlerne som kjenner deg og din sykehistorie som er de beste til å hjelpe deg.

For at du skal få best mulig hjelp er det viktig at du er ærlig, viser hvem du er og sier hva du tenker, føler og hvordan du har det til psykologen som skal hjelpe deg. Det er umulig for deg å få riktig hjelp hvis du holder tilbake informasjon, "pynter" på sannheten eller ikke forteller ting helt slik de er. Hvis du synes det er vanskelig å formidle det du sliter med til psykologen, så kan du vise han/henne det du har skrevet her og du kan skrive mer og ta det med til samtaletimene. Du er flink til å uttrykke deg skriftlig og dette gir et godt utgangspunkt for og sette seg inn i din situasjon. Du kan trygt vise alle dine sider til psykologen. Husk at han/hun har møtt veldig mange forskjellige mennesker som sliter med ulike problemer og psykologen har sikkert møtt andre med lignende vanskeligheter som det du har.

Behandling i forhold til slike problemer som det du har tar lang tid. Det er slitsomt å jobbe med seg selv og kjempe med slike vanskeligheter og psykisk sykdom og lidelse. Jeg skjønner godt at du er sliten og mister konsentrasjonen, motet og håpet i perioder. Når man har det så vanskelig som det du forteller om, så er det vanlig å miste motet og se mørkt på det meste. Da trenger du noen som kan hjelpe deg med å finne en utvei slik at situasjonen endres til det bedre. Be om hjelp til å oppdage de små skritt i riktig retning. Det er vanlig at man selv ikke oppdager de små framskritt fordi man lengter så sterkt etter store framskritt og bare har fokuset på det man ikke lykkes med. Da er det nyttig å få hjelp til og finne konkrete lyspunkter som du kan fokusere på.

Ikke gi opp! Vær tålmodig med deg selv og følg opp behandingen over tid, så kommer de gode resultatene etterhvert. Lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake