Dette spørsmålet ble stilt 7.2.2012 og ble besvart 9.2.2012.

Spørsmål:

Hei,
Jeg tror jeg har spiseforstyrrelser, eller det er ganske sikkert. Jeg har jo selvfølgelig lyst at jeg ikke skal være så sliten hele tida osv. men jeg har ikke lyst å legge på meg fordi jeg er ikke fornøyd med kroppen min. Jeg bruker å trene på treningssenter, men nå er jeg for sliten til det. Er trett hele tida fordi jeg legger meg sent, nå har jeg begynt på dansing. men så gruer jeg meg. Er så slapp å sliten så har mest lyst til å bare være hjemme å slappe av. Er blitt ekstremt skole lei og, er lei av alt innenfor å faktisk gjøre noe. Er lei livet. Har ikke et "supert" liv, men skal egentlig ikke klage, men jeg gjør det. Jeg er aldri sulten, men jeg spiser endel for det. Hva skal jeg gjøre? Jeg bruker å snakke med rådgiver, men vi har ikke snakket så mye om det, fordi jeg sier det ikke er et problem, for jeg vil ikke at det skal være et problem. Jeg har hatt problemer i snart 2 år. Det er slitsomt og jeg kjenner jeg ikke orker det mer, hvis det skal være slik. Men alt jeg vil er å være glad og se bra ut. Det er ingen som ser at jeg er lei meg eller noe, for jeg har på en måte laget meg ei maske, der alle ser hvor glad jeg er, men egentlig så har jeg ikke det ikke så veldig bra. Jeg syns det er så vanskelig å åpne meg, og jeg vet ikke helt hva jeg skal si heller, for jeg vet ærlig talt ikke hva problemet er lengre. Jeg har ikke lyst å ha så dårlig selvbilde som jeg har og selvtilliten min er ekstremt dårlig også. For alle andre virker jeg som den super blide jenta. Jeg tuller ganske mye med folk, og de skjønner jo at det er tull. Men alene er jeg bare lei meg og sliten. Jeg sovnet av på skolen i dag, jeg var helt utmattet og sliten. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre. Jeg er ikke underernært, jeg veier 50 kg og er 163 ca. Det er ikke å være tjukk, men jeg føler meg ikke særlig tynn. De periodene jeg gjør det er de beste, da er jeg glad på fritiden også. Håper jeg kan få litt hjelp med å komme bort fra denne perioden, jeg trodde jeg var det, men er ikke det. Den bare kommer tilbake hele tida.

Mvh/ meg

Innsendt av jente 17 år
(redigert)

Svar:

Hei

Du skriver her at du tror at du sliter med en spiseforstyrrelse. Du forteller lite om hva du sliter med av slike symptomer (bortsett fra at du ikke vil legge på deg/slanke deg), så det blir vanskelig for meg her å komme med mange konkrete tanker og råd til deg. Det du derimot skriver noe om her er depresjonssymptomer. Du sier at du er sliten å trett, sliter med negative tanker/lav selvfølelse og at du opplever å hele tiden ha en "blid-maske" på. Dette får meg til å tenke at du i dag sannsynligvis er deprimert. Jeg kan ikke si om det er dette som er hovedproblemet ditt da mange med spiseforstyrrelser opplever depresjon som sekundære symptomer. Men siden det er dette du skriver mest om her så skal jeg forsøke å gi deg noen tanker og råd om depresjon.

Noen av de vanligste symptomene på depresjon er søvnforstyrrelser (sove så lenge som helst uten å bli uthvilt eller stadige oppvåkninger eller problemer med å sovne) og dårlig matlyst. Når du er deprimert er det vanlig å være slapp, uopplagt, ha liten energi, bli fort sliten og føle at alt som skal gjøres er et ork og du blir fort sliten av hva som helst. Dette fører til at du trekker deg tilbake fra sosialt liv og mister interessen og gleden for ting du satte pris på og likte før.

Depresjon gjør deg likegyldig og du kan få en vond tomhetsfølelse av dette og føle at alt er meningsløst. Det et også vanlig med redusert konsentrasjonsevne og oppmerksomhetsvikt og det blir vanskelig å tenke klart og skolearbeid og fritidsaktiviteter er det selvsagt tungt og følge opp i en slik tilstand.

Selvfølelse og selvtilliten blir mindre og skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse kommer lett i mange sammenhenger. Dette gjør at du tenker veldig negativt og nedvurderende om deg selv. Da kommer selvbebreidelser og skyldfølelse og tanker om at du er mindre verd enn andre eller at det er noe galt med deg og at du ikke ser så bra ut som andre eller at du ikke er så flink som andre eller at du ikke er noe interessant å være sammen med. Tankene kretser ofte omkring negative og triste ting som gjør deg mer og mer nedstemt. Det er viktig at du husker at det er den nedstemte tilstanden din som fører til negative tanker hos deg. Når du blir kvitt depresjonen, blir du også kvitt de fleste  destruktive tanker.

Mange har det slik at gråten kommer lettere og oftere når de er deprimert og trist og tenker vonde tanker. Mange deprimerte blir overfølsomme og har kort lunte og blir fort irriterte. Resultatet av dette kan bli at en deprimert person ikke orker noe sosialt liv eller noen ganger oppfører seg dårlig overfor andre og blir sint, sur, bitter eller frekk. Du blir også mer nærtagende og tar ting personlig og negativt selv om de ikke var ment sånn fra andre når du er deprimert.

Depresjonen påvirker i sterk grad hvordan du oppfatter både situasjoner og personer omkring deg. Generelt sett gjør depresjon at du ser det meste i et mer negativt lys, blir misfornøyd og tolker det meste mer negativt enn det som det egentlig er grunnlag for å gjøre objektivt sett. Dette kan bl.a. føre til mange bekymringstanker. I en slik tilstand er det vanlig at det føles svært vanskelig å kommunisere med andre mennesker og du føler deg fortapt, utenfor, ensom, og forlatt og at ingen bryr seg om deg. Sannsynligvis skyldes dette at du selv trekker deg vekk fra andre og signaliserer at du ikke ønsker eller ikke orker kontakt.

Du skriver her at du ikke vet hva du skal gjøre lengre. Det er slik at alle problemer vokser seg større og verre jo mer du holder dem for deg selv og grubler alene. Derfor er det beste rådet jeg kan gi deg at du skaffer deg hjelp og støtte til å forandre situasjonen slik at du kan i framtiden kan glede deg over livet og ha det bra. Jeg vil anbefale deg, istedenfor tenke masse på dette på egen hånd, å kontakte fastlegen din og/eller helsesøster på skolen der du går. Vis legen din eller helsesøster det du har skrevet her til oss i klara-klok. De vil kunne hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv og sammen kan dere finne ut av hva du trenger hjelp til. Hvem som er legen din finner du ut på denne linken www.helfo.no.

Jeg anbefaler deg også til å lese en selvhjelpsbok om depresjon, "Lykketyvene", som er skrevet av psykologene Torkil Berge og Arne Repål. Jeg vet at mange som sliter med depresjoner har hatt god hjelpe av denne boken. Du kan enten kjøpe den i en bokhandel eller låne den på et bibliotek.

Det er helt sikkert at aktivitet virker som medisin mot depresjon. Aller best er fysisk aktivitet. Det er ikke nødvendig at den fysiske aktiviteten er intensiv og gir puls og trener muskler. For at det skal ha positiv virkning på den psykiske helsen er det nok at det skjer regelmessig noen ganger i uken og varer en times tid. IKKE HVER DAG! Det å gå tur i naturen er veldig bra for å oppnå dette, men også annen fysisk aktivitet har positiv virkning. Selv om du er sliten og ikke har energi så er slik aktivitet bra for deg, og jeg håper at du kan "tvinge" deg til å ha dette som en oppgave for deg selv! Også hobbyaktiviteter og andre ting du vanligvis liker å holde på med vil virke positivt. Jeg er sikker på at flere blant dine venner, bekjente og familie mer enn gjerne vil hjelpe deg med dette hvis du forteller dem om det og hva du vil de skal gjøre. Det er lurt at du gjør avtale med noen når du er i en god periode.

Håper dette svaret er til nytte for deg. Du kommer til å få det bedre når du oppsøker hjelp! Lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake