Dette spørsmålet ble stilt 26.10.2009 og ble besvart 27.10.2009.

Spørsmål:

hei, jeg har ett seriøst problem. jeg har sleti psykisk og fysisk i ca 4 år snart,og med angs og deprisjon. har gått til folk jeg kan snakke med siden jeg var 11, nå har jeg psykolog da. men det jeg skal fram til, jeg innbiller meg at jeg har alle slags sykdommer,jeg kan ikke se på tv,for hvis noen i en film har kreft, så har jeg det også. jeg kan ikke høre ett hjerte dunke for da tror jeg mitt går helt feil.at jeg rett og slett har en alvorlig sykdom.en i familien min har alltid kaldt meg for hypokonder.jeg har hatt mange angst anfall,fordi jeg tror jeg er syk. jeg kan ikke lese på bivirkninger på tabletter,for da får jeg alt sammen.jeg har vært hos legen mange ganger, og det er aldri noe feil med meg.og nå i det siste har jeg begynt og bli utrolig slapp, det kjennes ut som hjerte mitt hopper over slag og bare dunker veldig fort.det gjør meg svimmel,jeg spiser ikke mye mat og jeg har begynt og miste hår.jeg slutta på p-piller for en måned siden og jeg skulle hatt mensen nå,men har ikke fått den. pupillene i øynene mine går fort ut og inn,kjæresten min la merke til det her om dagen.jeg gråter ofte fordi jeg er redd for og dø og slik.er det noe mulighet og få ett svar som hjelper herfra. jeg er redd jeg begynner og bli gal,innbiller jeg meg alt eller er jeg virkelig sjuk. vær så snill og svar meg.

Innsendt av jente 17 år

Svar:

Hei

Jeg kan trygge deg på at du ikke er gal! Men jeg kan forstå at du er oppgitt, redd og fortvilet og ikke vet hva du skal gjøre. Det jeg først og fremst vil anbefale deg å gjøre er å fortelle psykologen som du går til om hva du sliter med ift. redsel for sykdommer og redsel for å dø. Da er jeg sikker på at du vil få den hjelpen du har behov for ift. dette. Ta gjerne med deg det som du har skrevet her til oss i klara klok neste gang du har time hos psykologen din. Det vil er godt utgangspunkt for at psykologen skal kunne hjelpe deg med dette.

Det du forteller om her minner mye om det som kalles hypokondri, uten jeg kan stille noe diagnose her i dette mediet. Hypokondri er overdreven helseangst eller sykdomsangst. Det vesentlige kjennetegnet er vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller flere alvorlige og fremadskridende kroppslige (somatiske) sykdommer. Pasienten gir uttrykk for vedvarende somatiske plager, selv normale eller trivielle fornemmelser og utslag tolkes ofte som unormale eller foruroligende av pasienten. Noe som høres veldig likt ut som det du forteller her at du tenker på og sliter med i dag.

Hypokondri illustrerer den erfaring mange har gjort, nemlig at det ikke alltid er de ekte, virkelige problemene vi møter som gjør livet spesielt vanskelig for oss, men de tenkte. Katastrofetenking fører til at vi bruker mye energi og nattesøvn til å forberede oss på tenkte problemer som kanskje aldri kommer. Tenkte problemer kan vi, i motsetning til de ekte, slippe. Den angsten de utløser, er både utmattende og unyttig fordi den ikke kan brukes til aktiv problemløsning, problemene er jo foreløpig på et potensielt og tenkt plan og derfor prinsipielt uangripelige. Hypokondri reiser mange prinsipielt viktige spørsmål - om liv og død, helse og sykdom og betydningen av å kunne ta avgjørelser under tvil.

Jeg kan anbefale deg å forsøke å ta et valg om hva du velger å bekymre deg for og hva du velger å legge bort. Det jeg vil introdusere her er noe som en psykiater fra Bergen, Ingvard Wilhelmsen, har sagt og som danner basisen for hans behandling av blant annet hypokondri. Han har skrevet en bok om kognitiv terapi som heter "Sjef i eget liv". Denne boka er nok ganske tunglest (mye fagspråk), men i denne boka tar han for seg hva bekymringer gjør med mennesker. Han sier blant annet at det ikke er noen vits i å bekymre seg for ting som en ikke kan gjøre noe med. Slike bekymringer fører til angst og problemer. Dette har han nok også rett i. Han sier videre at det er et VALG å velge å bekymre seg.

Det å være redd for sykdom og døden er noe mange kan komme til å oppleve og som man ofte ikke kan forhindre selv. På samme måte kan ikke framtiden forhindres eller styres. Den kommer til å skje uansett. Wilhelmsen mener følgelig at det er bortkastet energi å være bekymret for døden, framtiden eller framtidig sykdom da man ikke kan forhindre den selv. Han mener at det er viktig å velge å ikke bekymre seg over forhold som en ikke kan gjøre noe med. Å velge seg vekk fra angst kan høres svært forenklet ut, men Wilhelmsen mener likevel at dette handler om et valg. Han mener ikke at det er enkelt å komme ut av slike vanskelige angstproblemer, men han mener at personen må innse at det handler om valg. Når en først har valgt å ikke overfokusere på angst for at noe forferdelig kommer til å skje, så trenger en å "øve seg" til å avlære seg en angst som i hans øyne er bortkastet energi. I ditt tilfelle så tenker jeg det vil være viktig å ta et VALG om å ikke fokusere på mulige sykdommer, tolke kroppens signaler som tydende på sykdom eller fokusere på døden. Forsøk å legge bort tankene og bildene på sykdom og død og forsøk å styre tankene dine inn på noe annet. For jeg er enig med Wilhelmsen at man faktisk kan styre hva man tenker på og dermed påvirke ens følelser og ens redsler.

Jeg tenker at dette er noe du selv kan øve deg på og noe som du sammen med psykologen din kan jobbe med å lære deg å styre. Jeg håper du forteller om dette til psykologen din (dersom du ikke har gjort det allerede) og at du fortsette å jobbe med dette i timene sammen med psykologen din. Jeg ønsker deg lykke til videre!

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake