Dette spørsmålet ble stilt 11.11.2009 og ble besvart 18.11.2009.

Spørsmål:

hei

jeg har en venn som har kommet ganske skjevt ut i livet. han er noe over 30, går på sosialen pga depresjon. han bruker også narkotika. han hatt noen småjobber her og der, men hver gang har det gått skeis pga av diverse krangler. han sier han ikke passer inn i arbeidslivet. han har ungdomsskolen å vise til, og sluttet på vgs etter første året.

han bruker dagene til å sitte foran tv'en/dataen og være sammen med heller tvilsomme kamerater. jeg vil at han skal komme seg inn i arbeidslivet igjen. jeg lurte på om dere vet om noen former for tiltak som eventuelt kan passe til en som ham. en som ikke har så mye utdannelse å vise til, som liker å være selvstendig og føle at han kan bestemme over store deler av sin arbeidssituasjon. jeg tror også han trenger en jobb som også gir ham utfordringer. han går ganske fort lei av noe. ellers er han en ganske smart gutt som har lett for å lære, og sette seg inn i nye ting. jeg synes det er ille å se at han bare subber rundt hjemme. han har gjort det i en lang periode. jeg har lenge mast på ham at han skal ta en utdannelse, men han har ikke ork. han vil heller synke i sin egen deprisjon. han sier han føler seg udugelig, og han har ikke noe tro på seg selv... har dere noen gode forslag til å aktivisere ham, eller eventuelt andre tilbud som kan passe for en som ikke føler at han passer inn i samfunnet, men som heller velger å melde seg ut av storsammfunnet, og heller leve i "mørket" som han sier. han sier at det er der han føler seg hjemme. i "dagen" (resten av samfunnet) føler han seg ukomfortabel og utilstrekkelig...

håper dere kommer med mange forslag til meg.

Innsendt av jente 23 år

Svar:

Hei.

Det finnes tilbud som kan hjelpe unge mennesker tilbake til arbeidslivet. Men for at noen skal kunne hjelpes, må de være villige til å ta imot hjelp.

Du skriver at din venn lider av depresjon, og det er nettopp depresjonens vesen å tenke mørke tanker og å være motløs. Er man deprimert, er det vanskelig å forholde seg til et samfunn som forventer at man skal opptre på visse måter.

Som den gode vennen du er, har du en mulighet til å benytte anledningen til å snakke med vennen din om hvordan han helst ville hatt det om han fikk bestemme. Kanskje du gjennom en samtale med han, kunne hjelpe han å finne ut om det er noe han kunne ha lyst til likevel.

Slik jeg ser det, er det ikke riktig at han må motta sosial stønad. Det beste hadde vært om han kunne komme inn i et opplegg gjennom Nav, slik at han både fikk penger til livsopphold og en aktivitet i form av arbeid eller utdanning. Mange kommuner har noe som kalles Vilje Viser Vei og Los’er som begge er tiltak for å finne arbeid til personer som trenger det. Antagelig vil din venn også kunne profittere på behandling. På norge.no finner du informasjon om alle kommunene i Norge.

Men alt dette er opp til vennen din. Det beste du kan gjøre for han, er å hjelpe han å finne frem sin motivasjon. Vær klar over begrensningen i mulighetene, uten å la disse hindre deg.  Det er ikke lett å få andre til å gjøre slik en selv synes de burde handle. Det er derfor viktig at du er nøye med å ta vare på deg selv, så du ikke strekker deg for langt.

Jeg ønsker deg lykke til.

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake