Dette spørsmålet ble stilt 21.11.2009 og ble besvart 27.11.2009.

Spørsmål:

Jeg har et problem med at jeg må svelge hele tiden, spessielt i sosiale samenhenger der jeg må snakke osv.

Hvis jeg f.eks. snakker, så må jeg stoppe midt i en setning for å få svelget, og jeg må alltid passe på å svelge, eller så klarer jeg ikke å puste, og jeg blir helt rar i stemmen..

Dette er utolig plagsomt, er redd for at folk hører at jeg svelger heele tiden.. svelger veldig mye når jeg er redd og føler meg ukonfortabel.

Er dette fordi jeg har mye spytt i munnen? eller fordi jeg har sosial angst?

Et annet problem er at jeg svetter veldig mye i hendene, når jeg er i sosiale sammnhenger. Når det er noe jeg gruer meg til, begynner jeg å svette som en gris, og jeg klarer ikke å kotrollere det.
Nå for tiden holder vi på med pardans i gymmen og det er snart ball, men jeg møter aldri opp, for det er så jævlig flaut når jeg svetter så mye i hendene.

Og jeg har problemer med å puste. dette har bare vart i et par mnd. men jeg klarer ikke å puste normalt. Jeg må liksom puste dyypt ned i magen, for å få pustet ut. Kjennes nesten ut som jeg blir kvelt om jeg ikke puster langt ned i magen hele tiden.

Og jeg stammer!! hver gang jeg snakker, blir det bare stamming, og jeg klarer ikke å formulere meg riktig. alt blir bare rot når jeg snakker.

Og det er enda mer jeg sliter med. Det er at hver gang det skjer noe flaut eller noe jeg ikke føler meg konfortabel med føler jeg en helt merkelig følese i beina. Føles som jeg mister følesen i beina og er på vei mot å falle sammen. Dette skjer ofte når jeg sitter på bussen el.

Dette kan vel ikke være normalt?? jeg sliter med sosial angst, er det grunnen til disse problemne?


Innsendt av jente 15 år

Svar:

Hei,

Du forteller at du svelger veldig mye, og du spør om dette kommer av at du har mye spytt i munnen, eller om det kommer av at du har sosial angst.

Du beskriver videre at du har flere typer ubehag i sosiale sammenhenger. Du spør om det er normalt å oppleve det som om du mister følelsen i bena, og du avslutter med at du sliter med sosial angst.

Det ser for meg ut som de plagene du beskriver er kommet fordi du har opplevd deg sjenert og engstelig i sosiale sammenhenger. Det vil si at du var engstelig først, og så begynte du å legge merke til ting du gjør i sosiale sammenhenger og til dine egne reaksjoner.

For å ta dette med svelgingen først. En vanlig reaksjon på å være engstelig, er å bli tørr i munnen. Så her har du nok blitt bevisst på dette med å ha en viss rytme med å snakke, svelge og puste. Dette er noe som vanligvis går av seg selv. Men blir man oppmerksom på dette, kan man bli veldig opphengt i det.  

Det går an å trene på rytmen mens du er alene. Les noe høyt for deg selv, og legg merke til hvordan du puster, svelger og snakker når du er alene. Tenk over hvilken rytme du selv har. Du bli ikke kvalt så lenge du har åpne luftveier og puster vanlig.

Når det gjelder nummenheten i bena, kommer det frem at dette handler om at du kjenner deg ukomfortabel.  Det virker som dette er en reaksjon på at du blir flau.

Vi har alle forskjellige måter å reagere på når vi blir flaue. Det er ikke så lett å dele disse reaksjonene inn i normalt og unormalt. Men det er ubehagelig, og det går an å få hjelp til å avlære seg disse reaksjonene.

Det beste er om du kan snakke med en som vet noe om angst, for eksempel skolehelsesøster, en lege eller en psykolog. På helsestasjon for ungdom treffer du alle disse faggruppene. Det kan hjelpe å få snakket om reaksjonene, for å få støtte i å trene på hva du skal gjøre når reaksjonene kommer.

Det kan også hjelpe å gjøre stressmestringsøvelser. Psykologen Meichenbaum har laget et skjema å trene etter. Du finner det ved å klikke her. Dersom du har en fortrolig venns om du stoler på, vil det være en god støtte å jobbe med skjemaet sammen med han eller henne.

Nå fikk du visst svar på mer enn du spurte om, men her ser du i hvert fall at det er mulig å ta tak i problemene. Ikke la deg styre av dem. Ta tilbake kontrollen over livet ditt. Men la noen hjelpe deg med det.

Jeg ønsker deg lykke til.

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake