Dette spørsmålet ble stilt 9.3.2010 og ble besvart 9.3.2010.

Spørsmål:

halloen,trenger svar på et spørsmål jeg har lurt på i mange år nå,men først:historie-time:

I fjerde klasse på barneskolen,hadde jeg en volderlig og sinnsvridd mann som lærer...han tyraniserte og mentalt torturerte meg de 3 siste årene på barneskolen,han fysisk misshandlet meg og ydmyket meg foran andre elever og lærere...men ingen sa ifra...selv om det var åpenbart hva som skjedde med meg på skolen,så var alle ignorante jævler uten like...det forandret seg(på liten og uvanlig måte) når jeg sa ifra til pappan min(som er den eneste her i verden som er der for meg)...med gråtkvalte ord fra min lille røst sa jeg alt som hadde skjedd på skolen...
Dette ble fattern helt forbanna for,og skulle ta tak i saken med jerngrep.det gjorde han...men alle lærerne og rektorn selv(!) skubbet hele saken under teppe og lærern fikk fortsette i 3 år til å tyranisere andre barn.

jeg har vært ett såkalt 'problembarn' helt siden da...voldsomt temperament,ekstremt volderlige episoder,hat mot alle andre personer bortsett fra fattern...har fått meg til å kutte ut alt som har med sosialitet og gjøre...så nå her jeg ikke venner for de gjorde bare vondt verre...jeg kan ikke gå på byen for å kjøpe ei bukse engang...

jeg går til psykolog hver onsdag,men de(dette er da altså et 'team' på 8 såkalte 'eksperter') gjør ikke en drit for meg slik at jeg kan ha en aldri så lite sjanse til føle meg bra gjennom hverdagen...jeg trygler og ber...men ingenting skjer...jeg er kjent som en rebel og 'problembarn' i lokalsamfunnet der jeg bor.selv om jeg bare er ett resultat av noe som kun kan betegnes som helvette!!!

og så for flere måneder siden leste jeg en sak på nettet der ei jente ble drept av en gutt... jeg synes synd på jenta og hennes familie...men...den gutten,får alt fra skikkelig psykolog hjelp og diagnose på asperger slik at han skal få enda mer hjelp og 'forståelse'...

og da kommer vi til mitt spørsmål:

Må man virkelig drepe noen i dette landet for å få proffesjonel hjelp...når man virkelig trenger det??
kan ikke de som har jobb innen barne- og ungdomshjelpen innse at de trengs FØR katastrofen inntreffer!

Hilsen desperat/deprimert/bekymret 17åring som føler seg farlig nær et mentalt sammenbrudd...

Innsendt av gutt 17 år
(redigert)

Svar:

Hei

For å svare deg helt konkret på ditt spørsmål her, så er svaret utelukkende nei! Man må ikke drepe noen for at man skal få hjelp til det man sliter med! Men jeg kan godt forstå at du tenker i disse baner når du, som du skriver her, selv får hjelp, men ikke opplever at den hjelpen du får faktisk hjelper deg. Jeg tenker videre at det kan være flere årsaker til at du opplever det slik, at du ikke får den hjelpen du har behov for. Den ene kan være at det som blir jobbet med og fokusert på i timene du har hos psykologen din faktisk ikke hjelper deg. Jeg vet ikke hva dere fokuserer på og kan derfor ikke ta stilling til dette. Men jeg forstår at du mener og opplever at du ikke får hjelp, og jeg anbefaler deg derfor til å snakke med din psykolog og dine behandlere om dette. Si noe om hva du opplever ikke hjelper og kanskje noe om hva du har behov for slik at du skal få det bedre med deg selv på sikt.

En annen mulighet til at du opplever det slik i dag, og som kanskje henger sammen med din fortid, er at du kanskje i dag har vansker med å stole på andre mennesker. Folk som bli mishandlet av andre, slik det du forteller om her, har ofte en tendens til å i etterkant bli mistroiske ovenfor andre mennesker. Dette er forståelig da man kanskje tenker at man må være på vakt for å hindre at man bli utsatt for slike ting igjen. Jeg vet ikke om dette gjelder deg, men du forteller her at du kanskje er lett krenkbar, har mye hat mot andre og generelle problemer sosialt. Jeg tenker at det høres ut som alt dette har en sammenheng med hva du ble utsatt for tidligere (på barneskolen) og at du i dag sliter med å forholde deg til andre pga. dette. Og i forlengelsen av en slik spekulasjon så kan det jo tenkes at du også sliter i relasjon til dine behandlere, og at du derfor opplever at de ikke vil hjelpe deg, at de kanskje tenker at du er et problembarn og at de ikke gjør noe for deg.

Jeg skal ikke her si at ditt behandlingstilbud er optimalt for deg, for deg vet jeg ikke siden jeg ikke vet som mye om deg og den behandlingen du får, men jeg håper at du kan forsøke å snake med din psykolog og dine behandlere om hva du føler at du mangler og hva du har behov for slik at du skal få det bedre. Det er ikke sikkert at du selv vet hva du skal si eller hva du evt. mangler eller har behov for, men jeg håper at du kan vise hva du har skrevet her til oss i klara-klok. Det tror jeg er et fint utgangspunkt for at dine behandlere skal forstå hva du sliter med og hva du opplever som vanskelig og/eller mangler i ditt behandlingstilbud i dag.

Jeg leser her at du absolutt har behov for hjelp og jeg håper derfor at du IKKE gir opp men at du fortsetter å gå til behandling for at du skal få det bedre med deg selv på sikt. Husk at det er masse av HÅP for at du skal få det bedre på sikt. Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de fleste kommer seg styrket ut på sikt. Jeg håper at mine tanker er til hjelp for deg og ønsker deg lykke til videre!

Med vennlig hilsen psykologen     

< Tilbake