Dette spørsmålet ble stilt 6.11.2009 og ble besvart 11.11.2009.

Spørsmål:

Hei. Jeg lurer kanskje på om jeg har noe form for tvangstanker. Har ikke villet pratet med noen om det siden jeg syns det er ganske flaut. Det hender at jeg må gjøre ting flere ganger for at det ikke skal skje no med meg eller noen jeg er glad i, og jeg må heller ikke tenke på ting som kan skje eller har skjedd mens jeg gjør tingen, for da er jeg redd det skal skje no når jeg ikke gjør tingen igjen. Det hender også at jeg må ta på en ting flere ganger, for det ikke skal skje no, og da må jeg heller ikke tenke på no. Hvis jeg for eksempel skal lukke en dør, må jeg ta på dørhåndtaket flere ganger før jeg kan gå derfra, det kan skje med egentlig hva som helst jeg tar i, jeg føler at jeg må ta der flere ganger for å få bort noe som er der, men som egentlig ikke er der. Har også noe rart når det gjelder tall, hvis jeg skal ha no eller telle no, må det helst ikke være tallet 2,4,6,9,13 og 28. Noen av tallene har i forbindelse med en jeg var sammen med lenge, tror jeg prøver å glemme det som skjedde og er redd for at det skal skje no hvis jeg bruker de tallene, noen ganger må jeg så klart brukte tallene, men da prøver jeg så fort som mulig å finne ett annet tall, eller si ett annet tall inni meg. Hvis jeg skal legge en cd, dvd inn i en spiller eller i ett cover må den ligge helt rett, med bilde riktig veien, er veldig nøye på at ting skal være som de er, og at de skal ha samme plassen som de alltid har hatt, ellers kan det skje no. Når det gjelder ting som jeg må gjøre flere ganger, kan det gjelde alt mulig, hvis jeg for eksempel skal kle på meg og tar på meg sokken og tenker på noe fælt, må jeg ta av sokken og begynne på nytt igjen og prøve å tenke på andre ting. Og sånn må jeg gjøre helt til jeg veit at det jeg tenker på helt grei tanke. Er egentlig ganske slitsomt, men har ikke villet sagt det til noen, ikke den som står meg nærmest en gang. Tror nok jeg aldri kommer til å si det til noen, noen gang. Det eneste jeg har sagt er at jeg er nøye på ting, og at ting skal være rett, men det at jeg må ta på ting eller gjøre ting flere ganger har jeg ikke sagt til noen, det er for flaut. Det er noen som har spurt hvorfor jeg gjøre det jeg gjør, men da kommer jeg bare på dumme unnskyldinger, og prøver å le det vekk, men det er ikke alltid like enkelt. Det var for eksempel en gang jeg skulle drikke no saft eller no, da måtte jeg ta flere slurker, for jeg var redd det skulle skje no. Det hender mange ganger da jeg drikker, da tar jeg en slurk, setter glasset ned igjen og tar en skurk til. Det kan jeg gjøre opptil tre ganger, hvis ikke mer. Og jeg veit at noen har lagt merke til det, og spurt meg om hvorfor. Det eneste jeg sier er at jeg er tørst og ler meg ut av det. Men dem er nok ikke dumme, dem skjønnner nok at det er no galt med meg. Det påvirker mye, gjør det mer og mer, uansett hvor jeg er , eller hvem jeg er med. Jeg lurer så fælt på hvorfor man kan få tvangstanker. Er det noen gode svar på det, eller er det bare noen som er uheldige å får det? Kan ikke helt huske når dette startet, men jeg hadde det ikke før jeg flyttet, som da snart er elleve år siden. Husker også at jeg gjorde sånne tvangstanke lignende ting som liten, men dem er borte nå, det har bare kommet nye ting. Dette ble mer en bare ett spørsmål, kanskje jeg har tvangstanker likevel?

Innsendt av jente 19 år

Svar:

Hei,

Det kommer frem av det du skriver at du tror du har tvangstanker. Jeg forstår at du ønsker at det ikke skal være det, men det siste spørsmålet ditt tyder på at du har en sterk mistanke.

Du spør om hvorfor man kan få tvangstanker og om det er bare de som er uheldige som får det.

Tvangstanker er noe alle kan få. Undersøkelser har vist at et stort flertall i befolkningen opplever å få tanker som de er flaue over (T.Berge & A.Repål: Trange rom og åpne plasser, 2006). Tankene vekker angst og ubehag. Det er naturlig at du ønsker å bli kvitt dem. Problemet er bare at jo mer du prøver å bli kvitt dem, dess mer hardtsittende er de.

Tvangstanker som at du vil avverge at noe vondt skal skje, gjør at du utvikler tvangsritualer, som for eksempel å drikke et visst antall slurker. Innerst inne er jeg sikker på at du vet at disse to tingene, antall slurker og at noe vondt skal skje, ikke har noe med hverandre å gjøre. En skal nesten være allmektig for å hindre en katastrofe ved å drikke noen slurker saft.

Likevel er det slik at nettopp ritualet gir deg en midlertidig lettelse. Slik blir du fanget av det.  Tvangsritualene demper ubehaget for en stakket stund, og det er lett å holde på både tanken og ritualene. Du skriver at du er redd noen skal forstå hvordan du har det, og at du synes dette er flaut. Det er viktig å huske på at tanker er private, og at de ikke er farlige. Du har dem fordi du har tro på at de hjelper deg. Men det ubehaget du gir uttrykk for, viser at du også plages av disse støttespillerne dine.

Du nevner at du har hatt tvangstanker med annet innhold da du var mindre. Det er svært vanlig at man har slike tanker og ritualer i oppveksten. Når man er yngre har man ofte en viss tro på det magiske. Du skriver at det er slutt på disse tankene nå. Dette viser at du kan kvitte deg med dem. Prøv å tenke etter hva som skjedde med de gamle tvangstankene og –ritualene og hva du gjorde da de forsvant.

I den boken jeg har vist til ovenfor av psykologene Berge & Repål, er det satt opp et treningsprogram for tvangshandlinger. Mye av det andre jeg har skrevet her, er også hentet fra denne boken. Den er en nyttig selvhjelpsbok med mye informasjon.

Psykiateren Ingvard Wilhelmsen har skrevet boken ”Livet er et usikkert prosjekt” som også er nyttig lesing når man sliter med angst og tvang. I tillegg finnes det en forening for personer med tvangsproblemer. Klikk her for å komme til nettstedet deres.

Husk at du er en av mange og at du kan få kontroll over dette med rett hjelp. Jeg ønsker deg lykke til.

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake