Dette spørsmålet ble stilt 11.11.2009 og ble besvart 17.11.2009.

Spørsmål:

Hei, jeg er en jente på 14 år. Jeg har forandret meg skikkelig på 2 år. Før var jeg litt rund da, sånn normal vekt, hadde former og sånt. Jeg ble fortalt noen ganger at jeg var tykk. Jeg brydde meg ikke så særlig om det da. Men sommern 2008 sjerpet jeg meg. Jeg gikk og sultet meg i noen uker. Gikk forferdelig mye ned i vekt. Noen ganger brukte jeg å spiseveldig mye, så fikk jeg skyldfølelse og droppet å spise så mye i noen dager. Beinene mine brukte å stikke skikkelig ut, altså hoftebeinene, skikkelige tynne armer og håndledd, lårene og leggene. Dem er jo det forsatt men har begynt å spise mer, så har fått litt fett i meg. Men no har vil jeg liksom bli tynnere igjen (er ca 167cm og veier 48-50kg), sommern 08 hadde jeg gått til sammen ned 20kg da. Veldig mye, når jeg er såpass ung. Jeg brukte å være veldig englebarn før. Men no er jeg ikke den samme lenger. Jeg brukte og kutte meg før, har masse arr på armen og magen. Dem kommer sikkert aldri bort. Fikk høre hos vennene mine at de trodde jeg hadde anoreksia. Ja og jeg sjerpet meg. Men kanskje for et halvt år siden, da begynte jeg å spy etter jeg hadde "overspist" meg, jeg bruker å gjøre det litt fortsatt.. spyr ikke så mye da, fordi jeg blir ikke så mett.
For noen mnder siden, før sommerferien, så festet jeg for første gang, og jeg syntes det var drit artig. Så det begynte å bli oftere. Har endra meg såå mye, før brukte jeg ikke å drikke,snuse,røyke eller noe. Skjønner ikke hvordan jeg har forandret meg så mye, drikker av og til, prøver å slutte å røyke, vis noen har røyk så måå jeg og bare ta. Bruker å snuse av og til, ikke fast. Men det som er verst av alt da, så bruker jeg og sniffe , bensin altså, veldig mye om gangen da, det hender at jeg bruker å duppe av, folk må dytte meg for å få meg til å våkne. Så har jeg begynt å ligge med folk (når det frister, selvom jeg ikke har type). Og jeg vet at jeg er under den seksuelle lavalderen. Men jeg bryr meg ikke så særlig om det. Håper bare og ikke bli gravid!

Vennekretsen min har minsket seg, mange som hater meg og misliker meg. Mange ganger har jeg tenkt å ta selvmord, henge meg eller kutte hovedpulsårene , drukne meg selv.
Har alltid tenkt at folk ikke bryr seg så særlig.
Så har jeg planlagt mange ganger og stikke av herifra (hvor jeg bor), så ingen vet hvor jeg er.
Har hatt mange depresjoner, men jeg er ikke sikker på hva det kommer av. Kanskje en slags kjærlighetssorg, men jeg trur neppe det.
Har heller ikke hadd det så vanskelig gjennom årene. Men jeg trur at det er de små problemene mine i tidene som jeg ikke har fortalt til så mange folk, at de problemene har knyttet seg til en knyte, som hjemsøker meg liksom.
Derfor gjør jeg alt de ikke-bra tingene, for å glemme alt det der.
Mange ganger håper jeg at vis jeg er på lang bil tur, så kommer en trailer og kjører på, eller vi kjører utfor et stup, bare at jeg dør.
Hadde vært så enkelt og bare ta selvmord, da kommer jeg bort fra alt.

Mange som sier til meg at de savner den "gamle" meg, jeg skjønner jo det. De vil at jeg skal forandre meg tilbake, men jeg kan jo ikke det. Jeg er blitt den jeg er blitt til.

Jeg føler bare at livet mitt er verdiløst. NOEN ganger har jeg villet bli gravid , så har jeg noe å leve for. For jeg har ikke noe å leve for. Har ingen type, selvom jeg flørter med mange, jeg klarer bare ikke få til noe seriøst.
Så er det mange rykter som går om meg da, ikke så brae rykter da, noe av det er sant og noe som ikke er så sant. Så det gjør jo ikke livet mitt noe enklere , det er også derfor jeg vil langt bort herifra.

Noen gode råd til en 14 åring jente ??

Svar:

Hei jente 14 år.
Det gjør inntrykk å lese det du skriver. Du er ærlig og setter ord på hvordan det er å være deg akkurat nå. Det handler om mye fortvilelse og vanskelige tanker som du ikke helt vet hvor de kommer fra.

Det er naturlig å endre seg i puberteten, men for din del har det vært mange endringer som du ikke selv ønsker, men som du føler bare har blitt sånn. Det kan virke som du kjenner på en type tap av kontroll som gjør deg stresset og fører til dramatiske handlinger.  I det du skriver, så er det totalt fravær av at du har noen voksne som du drøfter med eller støtter deg til.  Mitt beste råd er at du tenker gjennom hvem du kan snakke med og hvem som kan være en støtte for deg i det daglige. Det beste er selvfølgelig hvis dine foreldre er noen du føler du kan be om hjelp. Hvis du ikke føler det slik, så er det veldig lurt av deg å kontakte helsesøster. Du er seksuelt aktiv, har opplevd store endringer i vekt og sliter med å kjenne på egenverdi og egenomsorg. Det kan virker som at du straffer deg selv på en måte eller har blitt likegyldig til deg selv og dine behov. Du har både følelser, tanker og behov som det er viktig at du begynner å ta vare på. Helsesøster kan være en god hjelp på alle disse områdene og jeg anbefaler deg på det sterkeste å ta kontakt.

Du er verdifull og du kan få det bra i din hverdag. Det er aldri for sent å endre på vaner. Nå har du kommet inn i noen uheldige vaner som gir en økt fortvilelse og økt ensomhet. Du trenger ikke å greie alt alene. La andre få hjelpe deg. Du er ung og rykter varer ikke for alltid. Stol på deg selv og ikke la rykter ødelegge for deg, men lag deg mål som handler om at du skal ta vare på deg selv og gjøre det som blir bra for deg. Du har forandret deg. Det at du ikke kan bli sånn som du var før, betyr ikke at du kommer til å forbli slik som du er nå. Du kommer til å utvikle deg videre og din situasjon kommer til å endre seg.

Det å bli gravid er ingen løsning på det som er vanskelig, men noe du kan bli når du føler at du har det ok i din hverdag. Kanskje avviser du de som sier at de savner deg? Det handler ikke om at du må bli noe annet enn det du ønsker å være, men at du lar andre bry seg om deg også. Når det gjelder rusmidler og sniffing, så ta kontakt med www.rustelefonen.no slik at du kan få god informasjon slik at du ikke utsetter deg selv for fare.

Hvis tanker og følelser blir så vanskelig og du ikke har noen å dele de med, så ring hjelpetelefon for barn og unge 800 333 21. Det kan hjelpe deg til å få hjelp der og da og til å få tro på at det er lurt å snakke med en voksen du stoler på.

Håper dette kan være til hjelp og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen Klinisk konsulent.

< Tilbake