Dette spørsmålet ble stilt 21.12.2008 og ble besvart 25.12.2008.

Spørsmål:

heia!

Hvordan skal jeg få sakt dette... Jeg er i et forhold i 7 året og kjæresten min mistet broren sin i en tragisk ulykket for snart et år siden. Han har det helt forferdelig. Og jeg fikk meg ny jobb i høst. Jeg sliter altså så med at jeg tenker så negativt, har masse vondt inni meg og griner fort og er veldig følsom. Dette er bare blitt verre nå etter alt dette nye. jeg syns det er vondt å se og føle at kjæresten min har det så vondt og foranderer seg. Jeg drømmer mye sprøe drømmer og sover ofte dårlig. Jeg har et problem at jeg tenker for mye på ting. Jeg tenker å tenker.. Har jeg noen situasjoner på jobben der jeg føler jeg har tabbet meg ut, blir jeg helt knekt, tror jeg mister jobben og tenker det verste som kan skje. Drømmer om dette. Jeg tenker mye på hva andre tenker om meg, hav de snakker om meg. Jeg blir sprø av å være sånn. Jeg klarer ikke å forandre meg. Jeg er virkelig langt nede til tider. snakker ikke med venner heller. Stoler ikke på de. Når jeg er ute å kjører bil så tenker jeg å deilig det hadde vært å bare å kjøre i en fjellvegg å bli borte. Men tenker på alle rundt meg. det er å en ting at kjæresten min skal ikke feire jul når broren er borte og mamma og pappa er skilt og skal være andre plasser og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...

Det er periodevis. Nå er det ille syns jeg. føler jeg ikke klarer å komme meg opp igjen. Men vil ikke kontakte noe lege. Hvis jeg blir sykemeldt blir jo bare det teit når kjæresten min har mistet broren sin og så skal JEG var sykemeldt. Jeg har lite glede og blir fort irritert disse vonde tidene.

Hva skal jeg gjøre Klara? Skal jeg prate med en lege? Som vil gjøres i all hemmelighet. jeg velger jo selv om jeg vil sykemlede meg hvis hun kommer til å gjøre det?
Dette er ikke normalt?

(redigert)

Svar:

Hei

Det høres ut som du har det vanskelig for tiden. Det du forteller at du sliter med i dag kan minne mye om symptomer som inngår i en  depresjon, hvor ofte mye av ens tanke og følelseliv blir svært negativt og svart. Slik som det du forteller om her. Rent objektiv sett kan det nok være at den smerten kjæresten har kjent på og slitt med nok er annerledes eller verre enn det du gjennomgår, men det betyr ikke at det du sliter med ikke er slitsomt og tung. Depresjoner er slitsomme fordi de tapper en for energi og farger hele hverdagen. Du har også rett til å få hjelp for det du sliter med, og det har ingen sammenheng med hva kjæresen din gjennomgår. Selv om jeg kan forstå at du tenker slik du gjør. Men han vil ikke få det noe bedre om du skal ha det så tungt som det du har de og han i tillegg skal slite med sitt. Jeg anbefaler deg derfor om å snakke med kjæresten din om det du sliter med av depressivitet, slik du gjør her, og dine tanker om det å skulle/ikke skulle søke hjelp. Jeg er sikker på at han kommer til å støtte deg og oppmuntre deg til å oppsøke hjelp.

Jeg kan godt forstå at du er oppgitt og fortvilet, spesielt siden du føler at du ikke har noen å snakke med om dine vonde følelser og tanker. Du sier her at du føler at du gjør alt feil og at du ikke får noenting til. Dette er tunge tanker å ha om seg selv og sin person, men som jeg er sikker på at ikke stemmer for deg. For det blir ofte slik når man er nedstemt og lei seg at man har en tendens til å fokusere på alt man ikke er fornøyd med. Men ved å gjøre dette så glemmer man alt man faktisk får til og mestrer! Noe som jeg er sikker på at også gjelder for deg!

Men ofte kan det være vanskelig å se dette. Det er nemlig slitsomt å slite med depressivitet og bli sittende med dette alene uten noen å snakke med eller føle at man er helt alene/ensom. Når man har det så vanskelig så du forteller om her er det vanlig å miste motet og se mørkt på det meste. Da trenger du noen som kan hjelpe deg med å finne en utvei slik at situasjonen endres til det bedre. Først og fremst anbefaler jeg at du forteller om dette til noen som du stoler på. Det er nyttig å ha noe som kan hjelpe deg litt de periodene dette skjer. I perioder der du ser mørkt på ting, trenger du hjelp fra noen som kan minne deg på at denne tilstanden kommer ikke til å vare evig. Når du er i en tilstand der du er nedstemt, og kanskje ikke har noen selvtillit eller kanskje føler deg alene og ser mørkt på mange ting, er det vanlig at det i tillegg blir svært vanskelig å ta initiativ til å gjøre noe og komme i gang med aktiviteter. Da kan den du har alliert deg med hjelpe deg ved å ta initiativ og dra deg med på ting.

Jeg leser at du absolutt bør skaffe deg noen å snakke med om det du sliter med av vonde tanker og følelser. Jeg vil derfor anbefale at du snakker med fastlegen din om hva du sliter med og hvordan du har det. Det handler om for deg å ta deg selv på alvor så ikke de vonde tankene og depresjonen får utvikle seg videre. Fastlegen vil vite hvordan hjelpe deg videre på veien og kan eventuelt henvise deg videre til en psykolog for samtale behandling dersom dere sammen finner ut at det er behov for dette. For å finne ut hvem som er din fastlege, eller velge deg en ny fastlege, kan du ringe fastlegetelefonen tlf 810-59500 eller gå inn på denne linken www.nav.no/minfastlege. Om du skal sykemeldes for en periode eller ei kan du avtale sammen med legen din, og det er ikke slik at du MÅ bli sykemeldt dersom du ikke vil det. Men av og til kan det være lurt å sykemelde seg slik at man ikke sliter seg helt ut og forsterker depresjonen.

Det er sånn med de fleste bekymringer og problemer at de vokser seg større og verre jo mer du holder dem for deg selv og grubler alene. Derfor anbefaler jeg at du snakker med noen du stoler på om det du sliter med. Selv om du tenker at det er vanskelig å skulle snakke om deg selv til en annen person, så er det viktig at du prioriterer å gjøre det likevel. La meg avslutte med å si at det du sliter med er normalt. Det er mange som sliter med depresjoner eller som på andre måter sliter psykiske en eller annen gang i løpet av livet. Men det er håp, for de fleste av disse ommer seg styrket ut på sikt.

Jeg håper at svaret hjalp deg. Lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake