Dette spørsmålet ble stilt 28.12.2008 og ble besvart 2.1.2009.

Spørsmål:

Hei (gutt 21 her)

Jeg ble for noen måneder sammen med en jente på 17. Jeg visste når jeg ble sammen med henne at hun sliter med bullimi, i tillegg til depresjoner og angstanfall. Bullimien hennes har nå blitt mye bedre, og hun er så godt som kvitt det, noe som selvfølgelig er veldig bra.
Derimot sier hun at angsten og depresjonene ikke vil forsvinne, og dette gjør at hun i perioder har det fryktelig tungt, selv om hun selv sier at det ikke er noe spesielt som fører til det, men at det "bare er sånn". Hun sier hun flere ganger har tanker om å ta sitt eget liv, men lover meg at jeg ikke skal bekymre meg, da hun sier at hun aldri kunne gjøre det. Likevel er jeg jo selvfølgelig bekymret. Jeg merker det så utrolig godt når hun har det vondt, og vi prater om det. Jeg vil bare hjelpe henne, men, jeg vet ikke hva som er det riktige å si, eller hva jeg konkret kan gjøre for å hjelpe henne. Jeg er utrolig glad i henne, og vil virkelig bare være der for henne og hjelpe henne. Så da er jo spørsålet mitt: hva kan/bør jeg gjøre for å hjelpe henne? jeg har jo prøvd å overbevise henne om at hun må få prate med en psykolog, men vet ikke hvor mye jeg skal "presse". Et annet spørsmål: vil depresjoner komme til å plage henne for alltid, eller er dette noe som mange kommer seg igjennom?
Hadde satt veldig pris på noen råd for å kunne hjelpe jenta mi som jeg er så glad i. :)

Svar:

Hei!

Det beste og eneste du kan gjøre for kjæresten din er å vise henne at du bryr deg om henne og støtter henne uansett hva som skjer. Du er hennes kjæresten og venn og den rollen kan aldri kombineres med å være terapeut. Det er fagfolk i helsevesenet som har ansvaret for å gi henne den hjelpen henne trenger i forhold det hun sliter med.

Når man har det så vanskelig som det du forteller at hun har, så er det vanlig å miste motet og se mørkt på det meste. Da trenger hun noen som kan hjelpe med å finne en utvei slik at situasjonen endres til det bedre. Men for å få tilgang til den hjelpen som fins, er det nødvendig at hun selv er villig til og ta imot hjelp. Det er hennes eget ansvar å oppsøke og ta imot hjelp og forsøke og følge opp hjelpen hun kan få så godt som mulig. Dette ansvaret kan du ikke ta fra henne. Du kan støtte henne og trøste henne, men det er hun selv som må engasjere seg aktivt for å ta imot den hjelpen som finnes.

Jeg anbefaler at du oppmuntrer henne til å skaffe seg hjelp ved og oppsøke fastlegen sin eller helsesøster og ta imot og følge opp den hjelpen hun får tilbud om. For at hun skal få best mulig hjelp er det viktig at hun er ærlig og sier hva hun tenker, føler og hvordan hun har det til de som skal hjelpe. Hvem som er fastlegen hennes finner hun ut ved å gå inn på www.nav.no og videre inn på linken til fastlegeordningen. Der kan hun også bytte fastlege hvis hun vil.

Samtidig som du støtter din kjæresten din, er det veldig viktig at du tar vare på deg selv og setter grenser for hvor mye du skal involvere deg og bekymre deg for henne. Det er alltid vondt og vanskelig å oppleve at noen man bryr seg om har det ille i livet sitt og sliter med problemer. Jeg anbefaler at du finner noen som du kan snakke med om det du opplever i forhold til henne. Det kan være tungt å bære på andres fortellinger om vanskeligheter, og det er derfor ikke så rart om du føler at dette er vanskelig. Likevel er det ofte slik at hvis du klarer å dele sine egne tanker med noen andre, så blir det lettere å forholde seg til dette. Du kan snakke med foreldrene dine, helsesøster, en rådgiver eller en annen du kjenner.

Det finnes gode metoder for å bli kvitt depresjoner, derfor er det mulig at dette er noe som ikke kommer til å plage henne for alltid. Men for å komme igjennom det og bli mest mulig kvitt depresjonen, er det nødvendig at hun er villig til å oppsøke hjelp og gjøre noe med dette.

Håper dette svaret er til nytte. Lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen.

< Tilbake