Dette spørsmålet ble stilt 16.12.2008 og ble besvart 23.12.2008.

Spørsmål:

Heisann.
Jeg er en gutt som har vært forhåldsvis bevisst på mine psykiske problemer i mange år. Jeg sluttet på skolen (2. året allmenn) i en periode med dyp depresjon og nærmest total søvnmangel for tre år siden. Etter noen måneder borte fra skole og venner ble sosialangsten som alltid har vært der enda verre. Jeg har ikke gjort noe som helst produktivt på tre år. Altså.. Jeg har ikke jobbet, slik moren min vil jeg skal.
Jeg har vært hjemme og lest. Jeg har lest så mye at det har gått fra vane til behov. Jeg leser leksikon, bøker om vitenskap, filosofi, samfunn og sosiologi. Hver gang jeg hører eller ser et ord - en sykdom, tilstand, e.l - som jeg ikke vet hva er, så slår jeg opp i leksikon og leser om det. Jeg tør påstå at jeg husker så godt som alt, og at kunnskapene mine strekker seg mot det helt usedvanlige. Allikevel kommer jeg aldri til å få bruk for noe av det, for jeg vil ingenting. Jeg er ikke interessert i å ta opp fag og utdanne meg. Jeg vil ikke ha penger og familie, jeg vil ikke ha noen jobb. Jeg vil ikke leve for meg selv eller for noen andre. Jeg husker ikke sist jeg var glad, og jeg har heller ikke noe ønske om å oppleve det igjen. Jeg er en total nihilist, og en utrolig narsissist. Jeg forakter de aller fleste mennesker og brenner virkelig etter å se de jeg misliker dø. Jeg er konstant sint og slipper det ut gjennom rasseriutbrudd et par ganger i uken. Går som regel løs på veggen til knokene og tapeten er farget rød. Det blir helt svart for meg, og jeg kan ikke en gang huske hva som har skjedd når jeg faller tilbake igjen. Etter et par timers tid kommer jeg til fornuften, henter et håndkle og vasker bort blodet. Jeg er redd det en gang kan være et menneske jeg går løs på.
Jeg kan nevne så utrolig mye jeg sliter med, men dette får holde for nå. Jeg har levd i likegyldighet alt for lenge, og jeg lurer på om jeg kan gjøre noe for å klare å bry meg igjen.
Jeg ser jo selv at dette er en stor selvmotsigelse.. Jeg sa tidligere at jeg ikke ønsker å ha det bra, men jeg ønsker at jeg kunne ønske! Jeg har hatt følelser og samvittighet før, og jeg tror jeg savner det. Innimellom våkner jeg som en helt annen person.. En person som håper og tror på bedring, og det er den dagen i dag, men jeg kjenner meg selv godt, og vet at imorgen er jeg etter all sannsynlighet tilbake til det vanlige, og da er det lenge til neste gang.
Jeg tror rett og slett det er særdeles liten sjans for at jeg en gang kommer til å lese svaret jeg får, men jeg skal skrive opp referansenummeret og lagre det til neste gang jeg bryr meg.
Og nei, jeg tenker ikke så ofte på å ta livet mitt. Tenker bare at det hadde vært helt ok hvis det skjedde naturlig.

Hva mener du om meg og situasjonen min?
Er det noen medisiner som kan hjelpe meg? Jeg trenger søvn og jeg trenger å kunne føle. Når jeg kan føle, så trenger jeg antakeligvis å føle lykke.

Svar:

Hei!

Du beskriver store problemer med sterkt skiftende stemnings- og aktivitetsnivå som ledsages av indre uro med søvnvansker og utrygghetsfølelse og et jevnt over sterkt indre aggresjonstrykk som du i blant må dempe ved hjelp av endorfinforløsende, overfladisk selvskading mot knokene på knyttnevene dine.  Den tankeaktiviteten som til enhver tid matcher disse unormale stemningsforandringene, veksler på tilsvarende måte, fra dag til dag, uke til uke, mellom håpfullhet, håpløshet, entusiasme, likegyldighet, bekymringstendens, følelsestomhet osv.

Helt siden du hadde et lengre skolefravær pga depresjon på 2.året vgs, har bekymringstendesen vært fokusert om tanker som fungerer sosialfobisk på en slik måte at "dørstokkmila" har blitt uoverstigelig for deg. Det bidrar til at du ikke klare å fungere i jobb/studier, til stor irritasjon for moren din og deg selv. Jeg vil også tro at den stadig tilbakevendende tilstanden av følelsestomhet og likegyldighet og apati bidrar sitt til at du forblir sosialt tilbaketrukket på en invalidiserende måte, og at dette ikke bare handler om et sosialfobisk tankemønster.

Helheten i det du beskriver her får meg til å tro at dette problemet muligens kan dreie seg om en eller annen variant av stemningslidelser av det bipolare slaget (bipolart spektrum). Mange deprimerte beskriver tilstanden sin som en form for følelsesmessig energitap med konstant apati og kjedsomhet og stressethet (angst), i kombinasjon med tankeassosiasjoner som automatisk hopper til temaer som omhandler tomhet og meningsløshet. Slik beskriver også du det. Men i tillegg beskriver du avgrensede episoder av overaktivitet med optimisme og/eller sterk aggresjon. Jeg får det inntrykket at det er den stadige vekslingen mellom opp- og nedstemthet, inaktivitet og overaktivitet, som sliter sterkest på deg.

Min beste gjetning på hva som i størst grad virker opprettholdende på denne fastlåste livssituasjonen, er at du sannsynlig har en form for bipolar lidelse med raske stemningsforandringer (cyklotomi,  "rapid cykling", "mixed episodes"), men UTEN den kraftigste typen mani som ville gjort deg helt utilregnelig. Rusmisbruk og hjerneskade kan også forårsake (eller være med på å sette sitt preg på) slike tilstander som du beskriver her. Det samme kan man si om traumatisk stress, krisereaksjoner osv. I den forbindelse vil jeg tro at din sårbare alder (flakse-ut-av-reiret-fasen) i kombinasjon med mors og din egen frustrasjon og fortvilelse over situasjonen, lett kan føre til konflikter som kan tilspisse seg og lede til både identitetskriser og andre former for mellommenneskelige tilleggsproblemer.

Det finnes enormt mange variasjoner av stemningslidelser innenfor det såkalte "bipolare spektrum". Hvor ofte man svinger, hvor kraftig man svinger, hvorvidt man er innom faser med normal stemning, eller bare svitsjer direkte mellom mani/depresjon, samt ulike former for psykotisk forvirring og utilregnelighet i sykdomsfasene, utgjør til sammen en rekke variasjonsmuligheter som har mye å si for hva slags behandling man skal velge.

For å forebygge mot bipolare humørsvingninger, brukes gjerne Lithium. Det er et grunnstoff i form av et salt som man spiser og tisser ut igjen. Medisin mot epilepsi kan også brukes til å stabilisere bipolare humørsvingninger. Det medisinske virkestoffet natriumvalproat, som f.eks finnes i medisinmerkene Orfiril eller Deprakine, er gjerne det første man prøver ved "rapid cycling" eller "mixed episodes". Dersom du en dag skulle bli mer kritisk dårlig fungerende i form av sterk mani eller dyp depresjon, er det hhv antipsykotisk medisin og antidepressiv medisin som utgjør den medikamentelle delen av behandlingen. Da skjer det under nøye tilsyn, fordi antidepressiv medisin kan utløse mani og antipsykotisk medisin kan utløse depresjon.

Jeg tror du på kort sikt vil ha stor nytte av å prøve å støtte deg til et stemningsstabiliserende medikament. Jeg tor du også trenger hjelp til å forstå og "lese" stemningsvariasjonene dine, slik at du på lenger sikt kan lære deg å komme problemene i forkant og øve på å regulere/stabilisere følelseslivet ditt (f.eks ved å skjerme deg mot bestemte typer stress) allerede ved de tidligste tegnene på at du er på full fart inn i berg-og-dalbane-tilværelsen igjen. Mange klarer å forebygge mot sykdomsutbrudd ved å skjerme seg for psykisk stress og belastning. Det er veldig individuelt hva det er som virker psykisk belastende for et menneske, og ofte må man gå litt i terapi for å innse hva man er redd for og hva man har behov for og hva man trenger for å ha et godt liv som man ser selv at man mestrer. For mange blir sykdomsutbruddene gåtefulle uansett hvor godt man kjenner seg selv. Da blir det ekstra viktig å gjenkjenne de tidlige tegnene på sykdomsutbrudd, slik at man da kan komme seg fort til behandling, og slippe den sinnsykt belastende svingingen mellom mani og depresjon.

Du bør absolutt forsøke å komme til bunns i dette ved at du oppsøker fastlegen din og ber om viderehenvisning for utredning av mulig affektiv lidelse. Da kommer du til å bli spurt en del om hvor ofte og kraftig humøret ditt svinger, om det finnes andre i slekta di som har bipolar lidelse, om du lever under spesielt belastende/depresjonsutløsende livsbetingelser og om du bruker rusmidler eller medisiner som påvirker humøret. For å finne ut hvem som er din fastlege, eller velge deg en ny fastlege, kan du ringe fastlegetelefonen tlf 810-59500 eller gå inn på denne linken.
http://www.nav.no/minfastlege

Siden du er over atten, må du betale litt i egenandel før du får frikort for resten av året. For oppdatert informasjon om egenandeler på psykologsamtaler, egenandelstak og frikort, kan du gå inn på denne linken
http://www.nav.no/page?id=355

Jeg legger også ved en link til en artikkel som sikkert vil interessere deg.
http://www.helsenytt.no/artikler/bipolar_2.html

Lykke til!
Hilsen Psykologen

< Tilbake