Dette spørsmålet ble stilt 25.11.2009 og ble besvart 1.12.2009.

Spørsmål:

Hei, jeg er en gutt på 17 år som har noen ganger selvmordstanker.
Det har ikke vært slik lenge, når jeg gikk på ungdomskolen hadde jeg mange venner og fikk 5'ere og 6'ere i de fleste fag.
Nå går jeg 2. året på videregående og sliter med stress. Jeg går realfag og har ikke så mange "gode" venner. Jeg føler på meg et enormt press hele tiden. Jeg bruker mye tid på å prøve å passe inn blant resten på skolen, og i tilegg har jeg en far som setter høye krav på karakterer og trening. Jeg føler jeg bruker all min energi til ingen nytte, jeg får lyst til å bare gi opp. Derfor tenker jeg noen ganger på selvmord. Jeg tror ikke på noe liv etter døden, og tenker det ville vært bedre om jeg ikke eksisterte. Dette er vel egentlig ikke noe spørmål, men jeg måtte bare dele det med noen.

Svar:

Kjære deg.

Det er leit at du sliter med selvmordtanker og har vanskeligheter med å finne en mening.
Du forteller at du føler at det blir stilt høye krav til deg, da først og fremst fra din far. Noen ganger kan et slik press føre til at en føler at en ikke lykkes, uansett hva en gjør. Selv om det en gjør er bra nok. Bra nok må ikke være 5`ere og 6ère.  Selv om din far har definert det slik betyr ikke det at det er riktig.
Høyt stressnivå over tid er ikke bra. Iallefall ikke når det er av det negative slaget. Som du beskriver.

Jeg vil anbefale deg å snakke med din far om hvordan du har det. Om der er vanskelig så skriv et brev. Han er sannsynligvis ikke klar over hvilket press du føler og at du har selvmordstanker. En som vet det vil ganske sikkert ønske å hjelpe, på annet vis enn å være kravstor i forhold til lekser og skole. Det som betyr mest er at du får det bedre med deg selv.
Hvis du får lettet på det trykket vil du kanskje lettere bli avslappet i forhold til andre ting.

Om du synes det er vanskelig å snakke med din far vil jeg på det sterkeste anbefale deg å snakke med noen andre. Helseøster på skolen kan være en god støttespiller. Det kan kanskje virke som du aldri vil få det bedre, men tro meg. Det er fullt mulig!
Mange strever i perioder av livet, men erfarer også etter hvert at det venter bedre tider. Du har dette livet. Det har ganske sikkert mye positivt å by på, etter hvert.  
Først og fremst er det viktig å snakke med noen, slik at du får den støtten du behøver.
Du kan også ringe en av de hjelpetelefonene som finnes. Ta en titt her.

Jeg håper at noe av dette kan være til hjelp på veien videre.
Lykke til : )
Vennlig hilsen helsesøster.

< Tilbake