Dette spørsmålet ble stilt 31.10.2009 og ble besvart 4.11.2009.

Spørsmål:

jeg er en jente på 15 år og er innlagt på ungdomspsykriatisk avdeling.
Jeg sliter så jævelig,jeg går på 2 medisiner zoloft og valergan, men jeg tar ikke medisinene mine, jeg later som jeg tar dem og legger dem under tungen og de tror jeg svelger dem.Men jeg samler dem opp for jeg skal ta livet mitt når jeg har samlet opp mange nok.Jeg svelget de medisinene en periode før selvmordstankene ble så sterke. Jeg har ikke kontroll lenger, nå venter jeg bare på å få mange nok.
Jeg har sagt til psykologen min der inne at jeg har selvmordstanker men jeg føler ikke dem har blitt tatt på alvor. Men jeg sa det til han når jeg hadde kontroll, jeg tørr virkelig ikke å fortelle dette til noen. Jeg har mange piller nå de ligger bare å roper på meg,men jeg vil at dette skal lykkes så jeg må vente minst en uke til, imens kutter jeg opp armene mine og andre steder på kroppen , i permisjonene tar jeg med skarpe gjendstander inn og gjemmer det i bh'n og sokkene osv, og etter noen dager pleier å finne tingene , og dem tar tingene. Da blir alt verre, jeg slår hodet mitt i veggen så jeg får kuler og blåmerker,slutter å spise og holder meg på rommet helt til jeg får skaffet meg en gjenstand.
Jeg vet jeg er syk og gal i hodet mitt, men jeg kan virkelig ikke noe for det.
jeg er kjempe redd og fortvilet.
Jeg måtte bare få det ut .
Men hva skjer med kroppen min etter jeg har tatt masse piller?
Kan du fortelle litt om det ?
jente15

Svar:

Hei jente på 15 år.

Først og fremst: Du har fått medikamentene Zoloft og Vallergan for at du skal komme deg ut av din depressive tilstand (Zoloft), og for at du skal få sove bedre (Vallergan). Det å samle opp disse medikamentene for å bruke dem for å ta ditt eget liv, er ikke noe som er med på å bedre din tilstand. Dette er du selvsagt klar over selv.

Jeg råder deg til å ta tak i dine egne problemer på en annen og mer hensiktsmessig måte.

Du er redd og fortvilet, og det er forståelig. Men du hjelper ikke deg selv videre på denne måten. Du skriver at de andre ikke tar deg på alvor, men det virker som om du selv heller ikke tar deg på alvor. Du er ikke "syk eller gal i hodet": Du er i en depressiv fase av ditt eget liv, og i denne fasen har du selv ingen andre "løsninger" enn å skulle ta ditt eget liv. Men du er faktisk innlagt for at du skal komme deg ut av denne måten å tenke på - ikke for at du skal bruke tiden på å holde tilbake viktig informasjon om deg selv! Du er der for å få hjelp, og de som jobber der er der for å hjelpe deg med dette! Det krever selvsagt at du gir en aktiv innsats selv også.

Du gjemmer unna tabletter for å ta en overdose, og du smugler inn ting du kan skade deg på slik at de ansatte ikke skal se dette. Det virker som om du driver med en eller annen form for "katt-og-mus"-lek med de ansatte, og dette er ikke til hjelp for deg i det hele tatt. Jeg råder deg derfor på det sterkeste til å begynne og ta deg selv og dine problemer på alvor, slik at du kan begynne og jobbe for å finne tak i hva som skal til for at du skal få det bedre med deg selv. Ikke det motsatte! Det går godt an å komme seg ut av en vanskelig livsperiode, selv om det kan kjennes tungt. Men det er viktig at du benytter det tilbudet du nå har fått, slik at du får hjelp av de ansatte til å få det bedre med deg selv. Ingen kan gjøre akkurat denne delen av jobben for deg. Du må bestemme deg for å skape nødvendige endringer i din egen situasjon og din egen tenkning, slik at du kan få det bedre med deg selv. Du er ung, og du kan ha et langt liv foran deg. Det er din nysgjerrighet på din egen framtid som du må begynne og fokusere på. Foreløpig høres det bare ut som om du jobber for å forhindre en positiv utvikling for din egen del!

Vær ærlig og oppriktig til de som jobber sammen med deg. Fortell om dine tanker om selvmord. Fortell om din oppgitthet og din følelse av meningsløshet. Det er dette som skal til for at du skal finne ut av hva disse tankene handler om, slik at du igjen kan gjøre om på dine egne forestillinger om deg selv og dine egne problemer. De som jobber ved den avdelingen du er på, er interessert i å hjelpe deg!

Å ta overdoser av medikamenter kan føre til alvorlige skader i indre organer. Dette er ikke noe å leke med. Det handler om DEG og om DITT EGET LIV! Uansett hvor håpløst ditt liv oppleves her og nå, så betyr ikke det at det MÅ være like håpløst for alltid!

Lykke til framover!

Med hilsen psykologen

< Tilbake