Hjelp, det kommer noen!
Til forsiden
HELSEFORHOLD / FAMILIERUSMIDLERSEKSUALITET
 

Dette spørsmålet ble stilt 19.11.2008 og ble besvart 26.11.2008.

Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig

Spørsmål:

Hei! Jeg er en gutt på 22 år. fikk for noen uker siden angst, og sliter med dette nå, tror jeg er på bedringens vei, men sliter ang. medikamenter: er det best å prøve å klare seg uten, eller kan dette bare forverre situasjonen, har fått foreskrevet citalopram, men vil ikke ta piller, delvis fordi jeg vil klare dette selv, og fordi at har hørt mye skummelt om angstdempende/ antidepresive midler. snakket med mange forskjellige og alle sier forskjellige, noen at piller er et must, andre at vil du klare det selv, kan du det i og med at angst kun er en følelse. og er det bra å prøve å presse seg mest muli hele tiden ang buss, kino, jobb sosiale samenhenger, selv om det nesten utløser et annfal?
Tusen takk på forhånd
Mvh en litt fortvilet gutt

(Medikamenter, Psykisk helse)

Svar:

Hei!

Medikamenter mot angst virker beroligende og demper effektivt ubehag og uro i forbindelse med nervøsitet og angst. Til tross for dette, er det ikke noe lurt å bruke noen form for medikamenter mot angst, nervøsitet eller panikkanfall. Det som skjer da er at angsten dempes i første omgang, men så øker angstproblemet i etterkant. Dette skjer fordi angstproblem øker jo mer du forsøker å unngå å få angst og unngår alt som skaper angst, nervøsitet og panikk. Det å dempe angst med medikamenter er det samme som og unngå angst og derfor virker det mot sin hensikt.

Det å bruke beroligende medikamenter mot angst og panikkanfall kan sammenlignes med at det fungerer på samme måte som å pisse i skoene når man fryser på beina. Da føles det varmt i første omgang og problemet med kalde bein er "løst", men etterhvert blir det både vått og enda kaldere igjen og da er problemet større enn det var i utgangspunktet. 

Uansett hva slags type angst du har, er det slik at hvis du begynner å rømme ut av angstsituasjoner mens hjertebanken og de ledsagende katastrofetankene er på det sterkeste, så forverrer du angstproblemet ditt slik at det føles enda vanskeligere å møte den situasjonen som utløste angst og ubehag neste gang. Slik kan du havne i en ond sirkel hvor du lever på evig flukt fra angsten. For enkelte blir dette et så stort handicap at du blir forhindret fra å gjennomføre et vanlig dagligliv og gjøre de tingene du har lyst til.

Det eneste som motvirker angst og gir varig effekt som "medisin", er å oppsøke det som utløser angst oftest mulig på en planlagt og systematisk måte. Det er derfor veldig bra om du regelmessig tvinger deg til å ta buss, gå på kino, jobb, sosiale sammenkomster og gjøre andre ting du har angst for. Samtidig som du oppsøker slike situasjoner, skal du tenke på at angstanfallet kan bare komme, det er ikke farlig og det går over av seg selv etter 20-30 minutter. Følg med hva som skjer i kroppen din og bli kjent med dine egne reaksjoner.

Kroppen din gjennomgår en reaksjon som signaliserer fare, og det som skjer fysisk i kroppen er helt naturlige stressreaksjoner som kroppen er bygd for å tåle. Det eneste som ikke er normalt i denne situasjonen er at det mangler et faremoment. Det at kroppen din signaliserer fare betyr ikke at du er i fare. Det er bare tankene dine som spiller deg et puss når du begynner å tenke at det er farlig å være på bussen eller være i en annen situasjon der panikkanfallet kommer i kroppen din.

La anfallet komme og gå over, og så fortsetter du med det du holdt på med etterpå helt som vanlig. For å dempe ubehaget kan du prøve med denne pusteteknikken: Pust rolig og dypt heeeeelt ned til under beltestedet. Hold pusten der i 4-5 sekunder. Pust rolig ut igjen. Gjenta dette til du føler at kvelningsfornemmelsen gir seg. Det hjelper også å puste rolig ut og inn i en papirpose noen ganger.

Husk at det ikke finnes farlig å være redd og føle angst. Det er fryktelig ubehagelig og slitsomt å ha det slik, men det er ikke farlig. Og heldigvis finnes det flere ting som hjelper mot angst slik at plagene blir mindre. Du kan få mye informasjon ved å kontakte Angstringen Norge, tlfnr. 22 22 35 30, et nettverk av selvhjelpsgrupper for mennesker med angstproblemer. Sjekk på nettet http://www.angstringen.no/ Jeg anbefaler også at du skaffer deg en mestringsbok om angst som gis ut av Psykiatrisk Opplysningsfond, se på www.psykopp.no. En annen nyttig bok er "Trange rom og åpne plasser" som er skrevet av psykologene Torkil Berge og Arne Repål.

Hvis du ønsker hjelp til å takle dette på en bedre måte, kan du oppsøke fastlegen din og be om henvisning til psykolog. Psykologen kan lære deg flere metoder som er til hjelp når du skal takle angsten din på en måte som gjør at angsten ikke får lov til å plage deg og hindre deg i å gjøre det du vil. Ta kontroll selv og ikke la angsten hindre din livsutfoldelse!

Håper dette svaret er til hjelp for deg. Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake

 

Nordland fylkeskommune

Sosial- og helsedirektoratet
© 2002-2012 Klara Klok <post@klara-klok.no>. Sidene er utviklet av SERIA.no. Design: KREMdesign AS | Spørsmålsindeks
Skriv ut Skriv ut