Dette spørsmålet ble stilt 6.11.2009 og ble besvart 10.11.2009.

Spørsmål:

hei, jeg er en jente på 16 år. og jeg har veldig dårlig syn på min kropp, å jeg vil gjærne slanke meg!
har gått ned 5kg på en mnd å enda noe igjen. men hvordan anbefaler du/dere at jeg skal komme meg fortere ned?
jeg er 170, og veier 55.. å føler meg GANSKE så overvektig..

jeg prøver å spy, noen ganger går det, men ikke alle. og det har endt med at jeg har sluttet og ete.
og vil ikke opp om morningen, å eneste grunn at jeg faktisk står opp er pga hesten min.

så viss jeg ikke hadde hatt henne, så hadde jeg våre død, da jeg har hat utrolig mye selvmordstanker å begynt å kotte meg..

hva skal jeg gjøre for å få ber syn på kroppen min?

Svar:

Hei

Jeg vil svare deg her på hvordan du kan jobbe med å få et bedre syn på deg selv og din egen kropp, men jeg vil ikke gi deg noen tips for hvordan du kan slanke deg. Fordi du i dag ikke er tykk eller har noe behov for å slanke deg. Du er i dag nedre del av normalvekt, og har derfor ikke noe behov for å slanke deg. Du kunne godt ha veid 5 kilo mer, og fortsatt vært slank. Men du forteller her at du føler at du har et problem i og med at du har begynt å spise mindre, du synes selv du er tykk og du forsøker å kaste opp. I tillegg forteller du at du har begynt å kutte deg selv og at du sliter med en mange selvmordstanker.

Jeg tenker at det er viktig å presisere at du er 16 år og under utvikling både kroppslig og mentalt, og det er derfor viktig at du får hjelp til å bli glad i deg for den du er og klarer å legge vekk den slankingen og selvskadingen du har begynt med. Jeg tenker også det er viktig å presisere at tynnhet ikke er det samme som å bli lykkelig eller fornøyd med seg selv. Det er mange måter man kan øke fornøydheten med seg selv, og man er ikke nødt til å bli supertynn eller mager for å komme dit. Jenter og gutter som slanker seg veldig tynne blir som regel ikke lykkelige eller får bedre selvfølelse, de blir tynne men sliter svært ofte fortsatt med negative tanker om seg selv. Og slanking og stor vektnedgang er noe som kan føre til at man utvikler en spiseforstyrrelse. Som er en alvorlig psykisk lidelse som det ofte kan være vanskelig å komme seg ut av.

Jeg kan ikke svare deg her på om du sliter med en spiseforstyrrelse i dag. Jeg tror ikke at du gjør det, men jeg tror at hvis du fortsetter slik det er i dag så er du i en risiko for å utvikle en slik problematikk. Jeg tenker derfor at det er viktig for deg å skaffe deg hjelp til å unngå en slik utvikling, og slik at du sørger for at du får det bedre med deg selv enn hva som er tilfelle i dag. For mange som begynner å "tulle med mat og kropp" i tidlig alder så blir det vanskelig å komme seg ut av spiseforstyrrelse på egen hånd. En del kan slite med denne over mange år. Det er derfor viktig at du får hjelp! Mitt viktigste budskap til deg er at du prøver å spise regelmessige måltider, unngår å tenke slanking og at du forsøker å akseptere deg selv for den du er uavhengig av vekt.

Jeg tenker også at det er viktig at du får hjelp til å slutte med den selvskadingen du har begynt med. For både selvskading og spiseforstyrrelse så kan man tenke at begge handler om en måte å regulere vonde tanker og følelser på. Dog på en lite hensiktsmessig måte. Jeg tenker at det for deg handler om å klare å ta tak i det du sliter med, som for mange med spiseforstyrrelse handler om en grunnleggende lav selvfølelse hvor overopptatthet av vekt, kropp og slanking blir en måte å i hvertfall ha en "arena" hvor man mestrer. Det blir en uhensiktsmessig mestringsstrategi, på lik linje med selvskading som en måte å håndtere vonde følelser og tanker. Man tar ikke tak i det man sliter med, men bruker selvskadingen og/eller maten som en flukt og en uhensiktsmessig løsning.

Mange, som deg vet sikkert ikke hvorfor de skader seg selv, og det kan ofte bare bli en uvane dersom man har vonde tanker og følelser. Og det kan ofte blir slik når man drevet på med selvskading en stund at man ikke vet hvorfor man gjør dette, men bare ender opp å gjøre deg av gammel uvane. Jeg kan ikke svare deg på hvorfor du skader deg, men jeg tenker at det er viktig at du får hjelp til å lære å uttrykke dine vanskelige tanker og følelser på en bedre måte enn det du gjør i dag, slik at du slipper å bruke selvskading og/eller spiseforstyrrelsen som en "løsning".

Å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne og jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og dine vanskelige følelser på. Det gjelder også ift. den spiseforstyrrelsen det høres ut som du sliter med. Du må med andre velge aktivt å la være å skade deg og la være å slanke deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter. Det er lov å være sint hvis en har grunn til å være sint. Det er lov å være trist hvis en har grunn til å være trist. Det er lov å være frustrert hvis en har grunn til å være frustrert osv.

Jeg oppfordrer deg derfor til å skaffe deg hjelp for det du sliter med. Jeg oppfordrer deg til å forsøke snakke med foreldrene dine, eventuelt helsesøster på skolen og sette ord på situasjonen din og hva du sliter med. Jeg vil også anbefale deg å snakke med fastlegen din om hva du sliter med, både ift. spiseforstyrrelsen og selvskadingen. Hvem som er fastlegen din får du vite på telefonnr. 81059500 eller ved å gå inn på Helfo og finne linken til fastlegeordningen. Legen hjelper deg å finne ut hvem som kan hjelpe deg videre. Du kan lære mer om hvordan du finner fram til dine profesjonelle støttespillere på Unghelse. Fastlegen kan henvise deg til en psykolog hvor du kan få ytterligere hjelp til å spise normalt, slutte med selvskadingen og jobbe med å bedre selvfølelsen din.

For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Dessverre er det ikke slik at behandlere kan gjette hvordan du har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Fortell derfor fastlegen din om hva du sliter med ift. spiseforstyrrelse, mat, kropp og vekt, og be om hjelp for å komme deg ut av dette.

Jeg håper at mine tanker er til hjelp for deg og ønsker deg lykke til videre!

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake