Dette spørsmålet ble stilt 27.11.2008 og ble besvart 1.12.2008.

Spørsmål:

Hei:) Jeg lurer på om du kan hjelpe meg med å finne ut om jeg kan ha en psykose. Jeg er engstelig for at noen overvåker meg, at mobiltelefonen min blir avlyttet og at det er et overvåkningskamera inne i røykvarsleren. Tenker at noen vil skade familien min. Jeg tenker en del på dette, men vet at det sannsynligvis bare er jeg som er redd og at ingen følger med på hva jeg gjør.Men jeg tenker ofte at folk er ute etter meg. Har ikke hallusinasjoner eller noe sånt altså. De siste årene har jeg opplevd mye vanskelig, hvis det kan være en forklaring. Det er også noen i familien min som er alvorlig psykisk syke(men ikke mamma eller pappa da)Når jeg forteller familien min om disse tankene sier de at jeg må skjerpe meg og være opptatt av å lese til eksamen og ikke fokusere på problemer hele tiden. Hva skal jeg gjøre?

Svar:

Hei.

Det er ingenting i det du skriver her som antyder at du kan ha noen form for psykotisk lidelse. Det er nok riktigere, som du selv tenker, at dette kan ha sammenheng med engstelighet eller en generell redsel. Å ha en psykotisk lidelse, innebærer blant annet at en har hallusinasjoner eller vrangforestillinger. De tankene du beskriver høres mer ut som en form for tvangstanke.

Jeg skulle ønske at du ville tillate deg selv å ha noen å snakke med. Å ha en voksen og tillitsfull person å kunne støtte seg til i en vanskelig periode av sitt liv, kan være gull verdt for sin egen utviklings del. Å ha en slik støttespiller og samtalepartner kan gjøre at du lettere klarer å slappe av, og at du kan finne ut av hva disse tankene dine om at andre er ute etter deg handler om. Det kan være kjempeslitsomt å gå rundt alene med slike tanker som du beskriver, og jeg skulle derfor ønske at du ville tillate deg selv å dele disse med noen. Hvem du velger som en slik samtalepartner, er selvsagt opp til deg. Kanskje kan du snakke med en av dine foreldre? En annen voksen slektning? En utenfor din egen slekt? En lærer på skolen? Eller kanskje til helsesøster på skolen der du går? Jeg anbefaler deg i alle fall å gjøre dette, slik at du kan få hjelp til å få det bedre med deg selv.

Det er ikke uvanlig at enkelte mennesker i enkelte perioder opplever at andre er "ute etter en", men svært sjelden er det slik i virkeligheten.

Ta mot til deg og finn en voksen person å snakke med, slik at du kan komme deg videre i din egen utvikling!

Lykke til!

Med hilsen psykologen

< Tilbake