Dette spørsmålet ble stilt 31.1.2012 og ble besvart 6.2.2012.

Spørsmål:

Hei.
Jeg sliter psykisk. Jeg er deprimert hele tiden og har splittet personligheten min for å skjule dette. Med venner er jeg en person, men mot kjæresten min viser jeg humøret mitt. Jeg har slitt ca 6 år og er en utrolig stengt person. Jeg foretrekker og sitte hjemme alene, selv når jeg ikke har noe å gjøre. Jeg vet ikke om jeg vill ha hjelp eller ikke, jeg føler meg forvirret. Jeg tenker hele tiden på selvmord, og prøver å finne ut hvorfor/hvorfor ikke. Eneste grunnen til at jeg ikke gjøre det er fordi jeg er redd, og usikker. Jeg har opplevd litt av hvert opp gjennom livet mitt, men ikke noe som er så traumatisk at jeg føler at min depresjon er gyldig - men tror kanskje en del av problemet mine ligger i mitt eget hode og tanker. En av grunnene til at jeg ikke søker hjelp er pga økonomi. Jeg har også fysiske plager som koster skjorta, og som gjør ting verre. Motivasjonen synker gradvis og jeg føler meg mer og mer ulykkelig og sliter med å prestere på skolen. Søvn er også et problem, jeg greier ikke sove om nettene og gjennomsnittsøvnen min er på 2-3,5 timer hver natt. Jeg kan "fint" gå en uke uten å sove ordentlig. Fraværet på skolen øker, men ingen forstår problemene mine. Siden jeg har fysiske plager er det alltid lett å skylde på dem. Jeg møtte nylig en jente som sliter med samme tingene, og hun har løftet meg noe opp. Og ha en som har samme problemene føles godt. Jeg sliter også med å få i meg mat, jeg er mye kvalm og kan spy på kommando(men gjør det aldri, med mindre jeg blir VELDIG kvalm).

Jeg er ikke feit, heller litt tynn. Probleme mine er ikke utsendet. Det er det psykiske, tankene mine om meg selv, om prestasjonene mine. Selv uten grunn blir jeg deprimert, uten å forstå hvorfor.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Penger er et problem, kjæresten min er et problem og vennene mine opplever ikke den riktige meg. Foreldrene mine ser kanskje noen faretegn, men jeg er flink til å skjule det meste.

Spørsmålet mitt er vel egentlig hva jeg burde gjøre om jeg ikke har råd til psykiatriker og sliter med å åpne meg for menneske rundt meg.


Beklager for et rotete innlegg.
Takker for svar på forhånd.

Innsendt av person 19 år

Svar:

Hei

Det du må gjøre er å skaffe deg hjelp for det du sliter med av depresjoner. Jeg skal fortelle deg litt om både depresjoner og om hvordan du kan skaffe deg hjelp. Noen av de vanligste symptomene på depresjon er søvnforstyrrelser (sove så lenge som helst uten å bli uthvilt eller stadige oppvåkninger eller problemer med å sovne) og dårlig matlyst. Når du er deprimert er det vanlig å være slapp, uopplagt, ha liten energi, bli fort sliten og føle at alt som skal gjøres er et ork og du blir fort sliten av hva som helst. Dette fører til at du trekker deg tilbake fra sosialt liv og mister interessen og gleden for ting du satte pris på og likte før.

Depresjon gjør deg likegyldig og du kan få en vond tomhetsfølelse av dette og føle at alt er meningsløst. Det et også vanlig med redusert konsentrasjonsevne og oppmerksomhetsvikt og det blir vanskelig å tenke klart og skolearbeid og fritidsaktiviteter er det selvsagt tungt og følge opp i en slik tilstand.

Selvfølelse og selvtilliten blir mindre og skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse kommer lett i mange sammenhenger. Dette gjør at du tenker veldig negativt og nedvurderende om deg selv. Da kommer selvbebreidelser og skyldfølelse og tanker om at du er mindre verd enn andre eller at det er noe galt med deg og at du ikke ser så bra ut som andre eller at du ikke er så flink som andre eller at du ikke er noe interessant å være sammen med. Tankene kretser ofte omkring negative og triste ting som gjør deg mer og mer nedstemt. Det er viktig at du husker at det er den nedstemte tilstanden din som fører til negative tanker hos deg. Når du blir kvitt depresjonen, blir du også kvitt de fleste  destruktive tanker.

Mange har det slik at gråten kommer lettere og oftere når de er deprimert og trist og tenker vonde tanker. Mange deprimerte blir overfølsomme og har kort lunte og blir fort irriterte. Resultatet av dette kan bli at en deprimert person ikke orker noe sosialt liv eller noen ganger oppfører seg dårlig overfor andre og blir sint, sur, bitter eller frekk. Du blir også mer nærtagende og tar ting personlig og negativt selv om de ikke var ment sånn fra andre når du er deprimert.

Depresjonen påvirker i sterk grad hvordan du oppfatter både situasjoner og personer omkring deg. Generelt sett gjør depresjon at du ser det meste i et mer negativt lys, blir misfornøyd og tolker det meste mer negativt enn det som det egentlig er grunnlag for å gjøre objektivt sett. Dette kan bl.a. føre til mange bekymringstanker. I en slik tilstand er det vanlig at det føles svært vanskelig å kommunisere med andre mennesker og du føler deg fortapt, utenfor, ensom, og forlatt og at ingen bryr seg om deg. Sannsynligvis skyldes dette at du selv trekker deg vekk fra andre og signaliserer at du ikke ønsker eller ikke orker kontakt.

Selvmordstanker er også noe som går igjen i depresjoner. Dersom man er f.eks er deprimert eller opplever noe svært vanskelig så er det mange som kan få en del negative reaksjoner med nedstemthet, gråt, mindreverdighetsfølelse og tanker om å dø. Selvmordstanker og tanker om at du ønsker å dø, er på en måte tanker og ønsker om å slippe og måtte streve og slite med tunge ting i livet ditt. Dette er forskjellig fra å virkelig ville begå selvmord og dø fra livet.

Alle problemer vokser seg større og verre jo mer du holder dem for deg selv og grubler alene. Derfor anbefaler jeg at du finner noen du kan snakke med om det du sliter med. Jeg tror at du kommer til å føle det som en lettelse når du snakker ut om dette til en god samtalepartner og får riktig hjelp og støtte i forhold til problemene dine. Ikke gi opp selv om du blir skuffet over noen og ikke føler at de forstår deg i første omgang. Si klart og tydelig fra om at du er veldig fortvilet og trenger hjelp til å forandre situasjonen slik at du kan få det bedre.

Det er viktig at du snakker med noe slik at du både unngår at det du sliter med i dag får utvikle seg til det verre og at du på sikt kan få det bedre med deg selv. Ta kontakt med fastlegen din. Hvem som er legen finner du ut på denne linken www.helfo.no. Legen vil ta deg på alvor og vil kunne henvise deg til samtaler hos en psykolog dersom dere sammen finner ut at du har behov for det.

Når det gjelder kostander av hjelp så er det slik at psykologer på offentlige poliklinikker (DPS'er), fastleger og privatpraktiserende psykologer med driftsavtaler er under det som kaller frikortsordningen i regi av Helfo. Det betyr at man kun betaler egenandeler for timer hos disse. Dersom man med egenandelene har betalt mer enn 1840 kr for behandling, pasientreiser og/eller medisiner (blå resept) så har man krav på frikort ut året. Det betyr at man slipper å betale egenandeler ut året og at f.eks samtalebehandling hos en psykolog eller konsultasjoner hos fastlegen da er gratis. Dersom du vil lese mer om egenandeler og frikort så kan du/dere sjekke ut linken www.helfo.no/frikort eller ringe frikorttelefonen 81570050.

Som du ser så er det ikke så dyrt som du kanskje tror å få hjelp, og når jeg leser det du skriver her at du sliter med så tror jeg at du trenger slik hjelp, og jeg håper derfor at du kan tvinge deg selv til å prioritere dette! Det er for slitsom å leve "2 liv" og jeg er sikker på at du vil få det mye bedre med deg selv når du får den hjelpen du har behov for. Håper at dette var til nytte for deg!

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake