Dette spørsmålet ble stilt 31.1.2012 og ble besvart 7.2.2012.

Spørsmål:

Heisann!

Jeg er en jente på 14 år, snart 15 og jeg kan trygt si at jeg sliter med spiseforstyrrelser. Jeg spiser aldri, ikke frokost, ikke på skolen, ikke etter jeg har kommet hjem heller. Jeg spiser litt middag hver dag, men jeg blir tvunget til det. Men egentlig er jeg aldri sulten. Jeg trener stort sett hver dag og er i ganske god form, men det er en stemme i hode mitt som sier at jeg er tykk og veier for mye osv. Alle vennene mine sier at jeg ser bra ut, men jeg tror dem ikke og de er veldig bekymret for meg. De to beinene ved halsen syntes veldig godt, jeg sliter med å sove og følge med i timene på skolen. Har det noe med at jeg ikke spiser å gjøre?

Mhv en bekymret jente!

Svar:

Hei!

Man vil få en rekke fysiske og psykiske tegn eller symptomer etterhvert, dersom man opplever matmangel/sult. Du spør om det er vanlig å bli plaget med søvn, og det er det,  samt at det kan være vanskeligere å være oppmerksom og konsentrert. Har man spiseproblemer, slanker seg hardt, eller har spiseforstyrrelser, vil man oppleve at man tankemessig er "okkupert" med mat-tanker og kroppstanker. Mye av psykisk energi går med på å tenke på mat, unngåelse av mat, planlegging av mat, tanker om kroppen, trening, osv.

Tanker og følelser henger sammen på mange ulike måter. Det er en nær forbindelse mellom tankene våre og følelsene som oppstår. Dersom du tenker at du er for tykk, vil følelsene dine preges av dette, og kanhende vil du på noen måter føle deg tykk, selv om du vet at du er tynn (du ser at kragebeinet stikker godt frem).

Det er selvsagt viktig at du kommer i gang med normal spising igjen. Sult fører til at du fysisk blir svekket og kan bli syk, og psykisk blir du også påvirket av matmangelen og dette negative fokuset du har på kroppen. Så for å snu utviklingen igjen må du ta ett oppgjør med disse negative tankene du har omkring maten og kroppen, og du må ta en avgjørelse om at du vil normalisere spisingen igjen.
Klarer du ikke dette på egenhånd, så må du snakke med foreldrene dine og sammen må dere ta situasjonen på alvor. Dersom dere blir enige om det, vil det være naturlig at de hjalp deg i gang med matinntaket igjen-. Dere kan også vurdere kontakte lege og få en vurdering fra han/henne. (Noe som anbefales om dette har pågått lenge eller dersom du har hatt et betydelig vekttap, eller har mistet menstruasjonen).

Du kan også snakke med helsesøster på skolen om dette. Du kan oppsøke helsesøster og be om noen samtaler hvor du får snakket om dette med maten, tankene du plages med, osv. Helsesøster kan hjelpe deg å snakke med foreldrene dine om du vil det. Alternativt kan en lærer være en god samtalepartner. Det viktige er at du tar problemet ditt på alvor og ber om hjelp dersom du ikke klarer snu dette på egenhånd.


Ønsker deg lykke til videre.

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake