Dette spørsmålet ble stilt 31.12.2008 og ble besvart 1.1.2009.

Spørsmål:

Hei!

Hva kan man gjøre om den behandlingen man har fått fra psykiatrien har skadet en? Jeg mener ikke sånn rent fysisk, men skadet muligheten til å klare å bygge tillit til noen som helst, gjort en kronisk utrygg og det eneste en vil er å dø? Hva når det er behandlingen som har ødelagt det lille håpet en klamret seg til? Når det ikke finnes noen som er til å stole på? Finnes det egentlig mennesker som ikke skader andre? Eller er det bare på film det finnes?

Jeg har en lang "historie". For å gjøre den kort: vold, overgrep, tortur og trusler hele barndommen av den sort som spesialistene (som skader meg mer enn hva tidligere folk har gjort) klasifiserer som "svært grovt". Spesialistene klarte å lure meg til å tro på at jeg skulle få hjelp, men det var selvfølgelig ikke sant. De brukte vanvittig mye krefter på å lure meg, få meg til å stole bittelitt på dem. Jeg skammer meg sinnsykt over å ha trodd på dem. Nå har jeg ingen behandling lenger, jeg klarer ikke gå dit. Jeg klarer ikke ta imot hjelp fra noen, ikke behandlere, ikke sykehus, og ingen andre. Jeg klarer ikke tro på at det finnes gode hensikter i dette systemet, det eneste jeg har lært er å ikke stole på noen igjen, at det som blir sagt oftere er løgn enn sannhet og at jeg er mer verdiløs i det systemet enn noe annet sted.

Jeg er død. Helt død i hele meg. Jeg finnes ikke mer. Og jeg har skrevet avskjedsbrev, testament, og en nøye hovedplan med både en plan B, plan C og plan D dersom jeg skulle være så uheldig å ikke dø av den første. Jeg har også tenkt til å skrive en klage til helsetilsynet som jeg skal poste den siste dagen min. Men hva gjør helsetilsynet? På en måte vil jeg at de skal straffe dem for å ødelegge mennesker, og tvinge dem i kne så jeg ble den siste de fikk ødelegge. Men jeg vil ikke at de skal straffes på grunn av meg heller, jeg er jo tross alt bare søppel og burde for lengst vendt meg til å bli skadet. Men når jeg er død, kan helsetilsynet da nekte de å skade andre? Eller er det bare meg de skadet? Den eneste som ikke ble funnet verdig til å hjelpe...

hvorfor må alt være så umulig hele tiden? det finnes ingen muligheter for meg til å leve videre, jeg har forsøkt i 21 år og innsett at ting blir ikke bedre, det blir bare værre og værre... Nå skal verden få slippe meg og jeg skal få slippe den. Det er som om roen senker seg, og alt det vonde blir lettere å bære når jeg vet det ikke er så langt igjen å gå. Men jeg vil gjerne at behandlerne får en lov på seg om å ikke skade andre, for det er trist om de skader verdifulle mennesker...

Dette ble langt, jeg beklager...

Svar:

Hei.

Svært mange mennesker som sliter med seg selv, har erfaringer fra tidligere i oppveksten på at viktige andre ikke er til å stole på. Dette er dessverre noe som mange også trekker med seg videre i sitt liv, og overfører på andre mennesker også. 

Det er synd om de behandlere du har møtt i helsevesenet har gjort slik at du har følt deg misforstått eller oversett. Jeg regner sterkt med at dette ikke er noe som er gjort med viten og vilje. Dette er i så fall noe som de som har hatt hovedbehandlingen av deg, må svare på selv. Behandlere som jobber i helsevesenet, kan selvsagt gjøre feil på lik linje med alle andre mennesker, men det er ikke noe som gjøres med viten å vilje.

Klart at det finnes mennesker som ikke skader andre. Det er en forskjell på om en annen person "føler seg" skadet av en, eller om en virkelig går inn for å skade en annen. Det er de aller færreste mennesker som ønsker å skade andre med viten og vilje.

Du kan for så vidt ikke ansvarliggjøre de som har jobbet med deg i helsevesenet for å ha "ødelagt det lille håpet som du klamret deg til". Du må jobbe med deg selv, slik at DU kan begynne og stole på andre rundt deg. Å skulle stole på andre 100% er lite lurt, da verden ikke fungerer på den måten. Men - å kunne stole "nok" på andre, er godt nok i massevis. Det er DU som må komme deg ut av denne negative måten å forholde deg til andre på. Ikke helsevesenet. Selv om du har vært innom en behandler som ikke viste seg å være til å stole på, så betyr ikke dette at alle behandlere er like.

Om du ønsker å klage tidligere behandling inn for Helsetilsynet, så er dette en mulighet du har. Du bør i første omgang ta kontakt med det sykehuset som dette gjelder. Om du ikke kommer noen vei der, så kan du klage videre til Helsetilsynet. Jeg tenker at det er svært viktig at du holder deg selv i livet, slik at du kan delta i denne saken. Det vil være svært vanskelig om du skulle levere inn en skriftlig klage, for så å forsvinne ved selvmord. Du gir på denne måten ingen en mulighet til å spørre deg ut om de klagene du kommer med. Saken vil selvsagt gå sin gang innenfor Helsetilsynet, men det vil være langt bedre om du følger denne selv og kan stille opp i forhold til saksgangen.

Å ta sitt eget liv er selvsagt noe som alle kan velge å gjøre. Det samme gjelder deg. Å ta tak i dine problemer, bestemme deg for å jobbe med deg selv og din egen framtid, er et annet valg du kan gjøre. Jeg håper at du vil velge å satse på deg selv og din egen utvikling på en positiv måte.

Lykke til framover!

Med hilsen psykologen

< Tilbake