Dette spørsmålet ble stilt 28.11.2008 og ble besvart 2.12.2008.

Spørsmål:

Uff.. . Vil noen skal vær hos meg, se meg. Trenger ikke si noe, bare være her… med meg, ta på meg..

Det er noe alvorlig galt med meg. Alt jeg gjør blir feil. Alt jeg sier bliir galt. Uansett hvor sterkt jeg prøver blir det mislykket. Jobb, skole og venner. Totalt mislykket! Eneste jeg klarte å kontrolere var spiseforstyrrelsen min, nå klarer jeg ikke det en gang. det er godt å ha hasjen, alt blir så lettere når en er fjern. tankene forsvinner, ord drar.
Alt er så falskt, lever i en falsk fasade, hvor egentlig alt er noe dritt. Vil så gjerne gjøre det, men fordommer svirrer rundt emnet, derfor gjør jeg det ikke. Tenker på han hele tiden.Har ikke sett han på lenge, tenker på han og… uff.. får vont bare av å skrive dette. Virker så veldig patetisk. Hvorfor har jeg sånne tanker? Tenker kun på døden.. jeg er 20 nå, begynte å tenke på døden da jeg var 12. i 8 år har jeg ønsket å dø hver dag. Håpte at bussen skulle kjøre utfor, at en fyllekjører skulle kjøre på meg. Huset brant ned mens jeg sov. Dette er ikke tanker en frisk person har.
Hver natt før jeg sovner later jeg som at jeg ligger på ulykkestedet, halvdø. Venter bare på å dø, men så sovner jeg i stedet. I håp om at hjertet mitt skal slutte å fungere. Ingen vet om dette. Faen.
Slutt

Svar:

Hei

Du spør hvorfor du har disse tankene om døden og at du føler deg totalt mislykket i alt. Til det vil jeg svar at det kan høres ut som du er deprimert og sliter med lav selvfølelse. Du føler deg alene og at det ikke er noen for deg som er der bare for deg. Det er trist at du har det slik og det høres alvorlig ut at du tenker på døden så mye som du gjør. Dette sier meg at du trenger å skaffe deg noen som er der for deg og som kan være med å hjelpe deg med de vonde tankene og følelsene som du forteller at du sliter med her.

Jeg synes ikke du høres patetisk ut i det hele tatt, men jeg synes at det høres ut som du trenger hjelp. Å slite med så mange tanker om at det ville vært best om du ikke levde mer sier noe om at du har det vanskelig å tungt. Hasjen og den flukten som denne innebærer hjelper deg ikke noe. Det tror jeg at du vet og er klar over. Du trenger hjelp til å snakke med noe om dette for det blir vedig tungt for deg å bli bærende alene med alle disse vonde tankene og følelsen alene. Du føler at alt du gjør blir feil og at du ikke har noen ting å by på. Dette er veldig depressive tanker og noe som du trenger hjelp til å nyansere. For jeg er sikker på at det er andre måter å se på situasjonen og andre måter du kan lære deg å tenke om deg selv og din egen verdi. For det høres det ut som du trenger hjelp til. Men det er masse håp for at du skal få dette til og for at du igjen skal kunne ha lyst til å leve. For det fine med å være mennesker er at vi kan lære oss å tenke hva vi vil om oss selv og de situasjonene vi opptrer i. Vi kan ta et valg om å ikke se på alt med depressive bilder og begynne å fokusere på det som vi er fornøyd med.

Det du skriver om her at du sliter med tenker jeg kan oppsummeres under kategorien "lav selvfølelse/negativt selvbilde" og mange depressive tanker. For de som sliter med med mange slike negative tanker om seg selv så blir det ofte slik at man ikke f.eks tillater seg å gjøre feil, man tenker at man er stygg selv om ingen sier det til en, man tenker at ingen vil være sammen med en selv om man faktisk har mange venner osv. Man ender opp med å behandle seg selv veldig slemt, man fokuserer kun på det man ikke er fornøyd med og det man ikke får til. 

Personer med lavt selvbilde og mange negative tanker om seg selv, slik jeg tror du har ut fra det du skriver her, har en tendens til å forsterke alt det negative og glemme alt det positive som skjer rundt en. Når de gjelder det å få bedre selvfølelse og selvtillit så handler det ofte om hvordan man tenker om seg selv og de situasjonene man opptrer i. Det å slite med lavt selvbilde og ha mange negative tanker om seg selv er noe som man også kan jobbe med tankemessig, slik at de kanskje på sikt blir lettere å møte de sosial situasjonene. For mange, også for deg, så blir det slik at våre tanker blir våre største fiender/plagånder fordi de hindrer oss i motbevise de fordi de oppleves så vonde at man forsøker å unngå situasjoner hvor disse kan bli aktivisert. Vi mennesker er slik at vi former fastlåste tanker om oss selv ut fra de erfaringer vi gjør. Disse fastlåste tankene, enten de er positive eller negative, har en tendens til å forsterkes ved at vi legger merke til alt som bekrefter at de er sanne. Det betyr at negative tanker om oss selv, opprettholdes ved at vi ikke vektlegger erfaringer som tyder på det motsatte. De erfaringene som er i samsvar, lagres som "bevis" på at det er sant det vi trodde.

Det høres ut som du henger deg opp i alt du gjør feil og alt du ikke er fornøyd med ved deg selv, slik du beskriver her, og at du samtidig ved å gjøre dette glemmer alt det du får til og alt det positive som skjer rundt deg. Problemet med å slite med lavt selvbilde blir at man har en tendens til å glemme alle disse positive opplevelsene. Alle de som smiler til en, alt man får til og alt man er fornøyd med egentlig. Man fokuserer utelukkende på de negative, og de blir ofte beskrivende for en selv og for hverdagen. Det jeg vil anbefale deg er å ikke akseptere disse negative tankene. Men faktisk begynne å utfordre de!

Det vil ikke hjelp deg noe å skade deg eller tenke på selvmord som en løsning. Det jeg leser at du har behov for er å begynne å støtte deg selv og fokusere på det du får til og det positive som skjer rundt deg. Du sier at du føler at du ikke har noen som er der for deg. Dette høres trist ut. Jeg vet ikke om det er sånn det er, men jeg vil uansett anbefale deg å skaffe deg noen som kan være der for deg og som kan hjelpe deg til å tenke annerledes om deg selv om ditt liv. For du er ung og har hele livet foran deg. Det finne mange løsninger på det du sliter med og det er løsninger som gjør at på sikt kan legge deg og tenke at du vil leve. Det er slik livet egentlig skal være og slik du kan få det hvis du sørger for å skaffe deg hjelp. Jeg tenker derfor at du kan ha behov for noen som kan hjelpe deg med dette. Det jeg vil anbefale deg er å kontakte fastlegen din og fortelle om hva du sliter med. Fastlegen vil vite hvordan hjelpe deg videre på veien og kan eventuelt henvise deg videre til en psykolog for samtale behandling dersom dere sammen finner ut at det er behov for dette. For å finne ut hvem som er din fastlege, eller velge deg en ny fastlege, kan du ringe fastlegetelefonen tlf 810-59500 eller gå inn på denne linken. http://www.nav.no/minfastlege.

Det går selvfølgelig an å gjøre noe med det du sliter med i dag. Men det krever at du er villig til å hjelpe deg selv til å fokusere og tenke annerledes om deg selv og de situasjonene du opptrer i, i tillegg til at du oppsøker hjelp for dette slik at du slipper å slite med alt alene. Det er sånn med de fleste bekymringer og problemer at de vokser seg større og verre jo mer du holder dem for deg selv og grubler alene. Derfor anbefaler jeg at du snakker med noen du stoler på om det du sliter med. Selv om du tenker at det er vanskelig å skulle snakke om deg selv til en annen person, så er det viktig at du prioriterer å gjøre det likevel. Det eneste du kan gjøre er å forsøke og "tvinge" deg til å ta dette opp. Det viktigste er ikke hvem du snakker med, men at du velger å ta dette opp med en voksen person.

Mens du venter på hjelp fra legen eller andre så kan du ringe Kirkens SOS (815 333 00) eller Røde Kors-telefonen for barn og ungdom (800 333 21). Der kan du være anonym og snakke med en voksen person. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20. 

Håper at svaret hjalp deg. Husk at det er håp! Lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen  

< Tilbake