Dette spørsmålet ble stilt 26.10.2009 og ble besvart 2.11.2009.

Spørsmål:

Hei.

Jeg har alltid hatt problemer med vekten min, jeg er 157 cm kort og har alltid følt meg butt. Selv da jeg veide 48kg ble jeg mobbet for at jeg var "feit". Nå nærmere jeg meg 80kg, føler meg forferdelig og klarer ikke å få gjort noe med det. Eier ikke motivasjon, for selv om jeg veier 80 eller 50 kg blir jeg pirket på.

Hvor mye skal en person på 157 cm egentlig veie?
Hvilke mat bør jeg spise når jeg tenker på å gå ned i vekt?
Er det noe vits i å slite meg ned i vekt og kutte ut alt jeg liker når jeg føler meg like "dritt" uansett vekt?

Innsendt av jente 22 år

Svar:

Hei jente 22 år.

Nå er det på tide å snu på hva som skal bringe deg motivasjon. Du skal tenke på hva som er god egenomsorg og ivaretakelse av deg selv og ikke hvordan andre forholder seg til deg. Andres kommentarer kan være grusomme og gjøre at man mister all tro på seg selv, men du kan klare å få en hverdag som du ønsker.

Det er vanlig å bruke målestokken BMI når man skal vurdere normalvekt, undervekt og overvekt hos voksne. Den ser på forholdet mellom høyde og vekt, og da er normalvekt for 157cm ca 47-62 kg. Det å veie 80 kg er overvekt, men det er ikke umulig for deg å redusere overvekten.

Når kropp og mat oppleves som vanskelig, så er det viktig å lage seg gode rutiner i hverdagen og ha fokus på hva du ønsker av gjøremål i din hverdag. Du er tydelig på at du har hatt vanskelige erfaringer og at du har fått mye kritikk, men du sier ikke noe om familie, skole, jobb og fritid. Lag deg en oversikt over hva du trives med og hva du ønsker å beholde i din hverdag. La det være et utgangspunkt for å få en økt trivsel.

Når du har tanker om å endre på livsstil og gå ned i vekt, så er det viktig at du ikke tar utgangspunkt i at alt skal være et slit eller at du skal kutte ut alt du liker. Du kan spise det du liker, men mengde og variasjon blir et mål. Jeg anbefaler deg å se på siden www.sef.no hvis du er svært usikker på dette med kosthold. Det å velge et kurs for å gå ned i vekt og få økt kunnskap om mat er også et alternativ. Da kan du få motivasjon gjennom en gruppe av andre personer som har samme målsetning som deg. Du sier at du ikke eier motivasjon, men motivasjon er noe som er i ulike faser. Det at du skriver dette spørsmålet er en form for motivasjon til endring. Du er nysgjerrig og ønsker forandring, men du vet ikke hvordan du skal klare å gjennomføre det. Ta et steg i gangen og søk støtte der du kan få det. I tillegg til kosthold, så er aktivitet en svært viktig del av en slik endring. Aktivitet kan gi økt mestringsfølelse og glede, hjelper deg å styrke kroppen og gir en økt forbrenning som igjen påvirker vekt.

Du skriver at selvopplevelsen er negativ uansett vekt. Det at du tenker at det kan være det samme hva du veier fordi andre blir ikke fornøyd uansett, kan være en av tankene som gjør at du blir vaklende i motivasjon. Hold fokus på at du skal gjøre endringer for din egen del. Du skal ikke overbevise andre eller gjøre andre fornøyd, men kjenne at du har lov til å tenke på deg selv og gjøre det som gir deg økt tro på deg selv. Kanskje er ikke det slanking som er løsningen, men det å gi deg selv mulighet til å jobbe med selvopplevelsen. Det å endre på matvaner og aktivitetsnivå kan gi en tilgang på andre egenskaper ved deg selv da det er med på å bryte de vanene du har nå. Det trenger altså ikke være et enten-eller, men at du klarer å tenke på hele deg og hva som gir deg økt tro på deg selv. 

Jeg håper dette kan være et svar som kan hjelpe deg videre med de målene du setter for deg selv.

Lykke til videre.

Vennlig hilsen Klinisk konsulent.

< Tilbake