Hjelp, det kommer noen!
Til forsiden
HELSEFORHOLD / FAMILIERUSMIDLERSEKSUALITET
 

Dette spørsmålet ble stilt 17.11.2009 og ble besvart 24.11.2009.

Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig

Spørsmål:

Hei, jeg er ei jente på 15 år som har slitt litt med bulimi. Jeg hadde det når jeg var 12-13 år, da spydde jeg opp maten 1-2 ganger om dagen. Jeg sa det ikke til noen, men jeg klarte å slutte selv. Jeg har sagt det til mine aller nærmeste venner etter jeg trodde jeg var helt ferdig med det. Men det har hele tiden vært vanskeig, for hver gang jeg spiser litt mye til middag, eller spiser godteri, får jeg så sterk trang til å spy det opp, at jeg ikke klarer å motstå det. Jeg har ikke fått det tilbake eller noe, men i kanskje et halv år, har jeg spydd opp maten kanskje 1-2 ganger i uken. Noen ganger sjeldnere og noen ganger oftere. Men jeg klarer ikke å slutte med det. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, for jeg vil ikke si det til vennene mine, for de synes det er utrolig teit med folk som spyr opp maten, og de tror jeg aldri har gjort det etter jeg hadde det. Jeg vil ikke holde på sånn hele livet, så har du noen ide om hvordan jeg skal klare å slutte. Det er ikke at jeg gjør det så utrolig ofte, men det er ekkelt hver gang jeg spiser.

Takk på forhånd

Innsendt av jente 15 år

(Spiseforstyrrelser)

Svar:

Hei.
De siste årene har du klart å redusere mengde oppkast. Det er veldig bra og godt jobbet av deg. Du har også delt disse erfaringene med vennene dine, men nå føler du at skammen er så stor at du ikke vil snakke om det som skjer.
Kanskje overskygger skammen alle de gode tankene og følelsene du kan ha om deg selv? Det å regulere matmengde og følelser er krevende når det å kaste opp mat har blitt et alternativ. Du har klart å gjøre noe med dette, men kjenner fortsatt på en sårbarhet. Det at du ikke har sluttet helt, betyr ikke at ikke du kommer til å klare og slutte med dette. Folk som kaster opp maten er ikke teite. Når vennene dine sier dette, så handler det kanskje mest om deres usikkerhet og at de ikke forstår helt hvordan de skal forholde seg til dette. Det er ikke bra å kaste opp maten, men de som kaster opp mat er like bra mennesker som alle andre:)

Du kan være mer nysgjerrig på deg selv og dine gode egenskaper. Let etter de situasjonene der du ikke kjenner behov for å kaste opp og prøv å redusere fokus på mat. La gode rutiner i det daglige hjelpe deg til å få nok næring og mye positiv bekreftelse. Rutiner er god hjelp for å unngå oppkast. Det betyr regelmessige måltider. Øv deg på å tåle ubehaget når du kjenner på slike følelser etter å ha spist. Hva annet kan du gjøre enn å kaste opp? Kan du gå deg en tur? Skrive ned tanker? Lytte til musikk? Være sammen med venner. Tenk over hva som hjalp deg sist gang og se om det er noe av det du kan bruke nå. Minne deg selv på at det å kaste opp maten er ingen løsning!

Det er veldig lurt å unngå slanking. Det å tillate seg selv å spise mat og enkelte ganger godter og større mengde enn planlagt er en god måte å øve seg på å tåle følelser uten at det gjør at du må kaste opp etterpå. Kan det være noen andre hendelser eller tanker som har påvirket deg ekstra det siste halve året? Ha fokus på at du skal ha lov til å ha det bra og at du legger til rette for gode opplevelser i hverdagen din. Jeg er helt sikker på at du gradvis vil merke at dette med oppkast forsvinner helt.

Vennlig hilsen Klinisk konsulent.

< Tilbake

 

Nordland fylkeskommune

Sosial- og helsedirektoratet
© 2002-2012 Klara Klok <post@klara-klok.no>. Sidene er utviklet av SERIA.no. Design: KREMdesign AS | Spørsmålsindeks
Skriv ut Skriv ut