Dette spørsmålet ble stilt 4.11.2009 og ble besvart 6.11.2009.

Spørsmål:

Er en gutt på 20 år og har ett spørsmål til dere, hvorfor har deprimerte mennesker vanskelig for å gråte. De gråter aldri de prøver men klarer det ikke hvorfor. Hva er galt når ett menneske har 100 grunner til å gråte men gråter ikke.

Svar:

Hei gutt på 20 år.

Det er ikke slik at alle deprimerte mennesker har vanskelig for å gråte. Noen gråter mye, mens andre gjør ikke dette.

Noen av de som ikke får til å gråte, føler gjerne at de ikke får til å gråte. De får ikke fram disse følelsene. Det oppleves gjerne som om en har "stengt av" denne kanalen i seg selv. Det er ingenting galt i dette likevel. Noen HAR det slik, og andre ikke. Noen kan oppleve sin depresjon som en form for apati preget av mye likegyldighet, og da vil ofte ikke følelsen av å ha behov for å gråte være så framtredende.

Det kan være viktig å ha samtaler med en annen person om seg selv når en er deprimert. Fordi slike samtaler kan være med på å finne tak i hva ens egen depresjon handler om, slik at en igjen kan finne tak i hva som skal til for at en skal komme seg ut av en depressive perioden. Det å få til å gråte over triste forhold og triste tanker, kan være et steg på veien, men det kan være vanskelig å finne tak i disse sidene i seg selv hvis en har lagt lokk på sine egne følelser. Å ha noen å snakke med i så måte, kan være gull verdt for ens egen utviklings del. Ikke bare for å få til å gråte selvsagt, men fordi det kan være lettere å komme seg videre hvis en har en støttespiller og samtalepartner i en annen person. Hvis dette gjelder deg, så vil jeg råde deg til å tenke igjennom hvilke voksenpersoner du har rundt deg som kan brukes som en slik støttespiller, enten dette blir en av dine foreldre, en annen slektning, en kamerat, en lærer på skolen, din fastlege eller noen andre. Å tillate seg selv å begynne og åpne seg, kan i alle fall være en god start i en prosess for å komme seg videre i sin egen utvikling.

Lykke til framover!

Med hilsen psykologen

< Tilbake