Dette spørsmålet ble stilt 9.11.2009 og ble besvart 16.11.2009.

Spørsmål:

Kjære Klara!
Jeg skal nå prøve å beskrive min situasjon og mine tanker rundt et ordløst tema. Jeg tror jeg har et, eller flere problemer. Kanskje du kan hjelpe meg.

Jeg er usikker på hvor jeg bør begynne, så jeg begynner å si litt om fortiden min: Da jeg var yngre (barn; 10- 14 år), var jeg svært plaget av dette med "samvittighet". Følte at jeg ikke kunne være snill nok mot folk, og dette resulterte til at jeg kanskje virket "ubetydelig/ stakkarslig". Jeg ble "brukt" fordi jeg aldri sa noe tilbake, og lot folk kanskje kunne "herse" litt med meg. Jeg følte at jeg burde være snill mot folk, og tok derfor ikke igjen. Og som dere sikkert vet, barn og unge kan være slemme. Jeg ble aldri mobbet, det vil jeg ikke si. Jeg ble på en måte "brukt" av de som egentlig skulle være mine venner. Dette hatet jeg, og jeg vurderte selvmord og var plaget av masse tanker rundt dette.

Plutselig var det nok i hodet mitt, og jeg orket ikke denne "snille rollen" lenger. Jeg tok meg sammmen, sa ifra, fikk nye venner, og vokste ENORMT mye. Jeg fikk det utrolig mye bedre (i en alder av 14 og oppover). Jeg gikk vel over i dette man i tenårene kalte "populær".

Selvmordstankene "forsvant" (selv om tankene fremdeles er der..), og jeg så på livet med en ny mening; man skal ikke tåle alt. Samtidig ble jeg flinkere til å si ifra, og utnyttet mine faglige muligheter. Jeg var flink på skolen, hadde gode venner, nær familie og jeg så ingen grunn til å klage.

Jeg mener likevel selv at det bor en slags "dysterhet" i meg, noe kjæresten min mener kommer til utspring ved at jeg er "lukket".

Jeg går nå på Høgskolen, har både beholdt mine gamle venner, og fått nye venner. Kontakt med både familie og kjæreste, og alt burde egenentlig være bra.

Men.. Jeg har alltid, (men spesielt i det siste!!!) plaget meg selv med haugevis av tanker. Jeg mener selv at jeg er reflektert, noe jeg gjennom arbeid med mennesker har fått "bekreftet" fra blant annet ansatte og pasienter. For å gjøre det enkere å forstå, utdanner jeg meg altså innenfor helse.

Jeg lurer på om jeg reflekterer for mye..(?) Det er så mange situasjoner som i det siste har brutt meg ned. For å nevne den ene; Den ene situasjonen var slik at jeg ble stoppet av en mann som mente jeg kjørte uforsvarlig, noe jeg selv mener at jeg ikke gjorde. Han var svært sint, og veldig ufin. Jeg tenkte som så, at jeg ikke skulle synke til hans nivå, og beklaget meg, men mente at jeg ikke trengte å utlevere mer av meg selv enn dette. Denne situasjonen plager meg, kanskje fordi jeg ikke tok igjen (?). Men også fordi jeg selv mener og tror at han aldri ville våget å snakke slik til et voksent menneske. Jeg mener at det at jeg var ung (20 år), gjorde det lettere for ham å stoppe bilen for å kjefte på meg. Følte altså at han ikke respekterte meg. Jeg respekterer at han sa ifra, men jeg mener selv at man kan få fram poenget sitt med en rolig stemme. Dette var noe han manglet, i tillegg til respekt for meg. Jeg er jo også et menneske.

Jeg kan nevne flere ulike situasjoner, men jeg håper jeg fikk fram litt av det som plager meg. Ligende situasjoner som dette, plager livet av meg. Jeg føler jeg gjør/ sier så mye dumt!!! Blir så lei meg av dette. Jeg vil IKKE såre mennesker. Blant vennene mine er jeg gjerne den de betror seg til og "ser litt opp til" når de vil ha råd. Jeg får gode tilbakemeldinger, men likevel føler jeg at jeg gjør så vanvittig masse feil! Selv om jeg alltid føler at jeg vet hva som er "best"/ riktig/ rettferdig å gjøre, klarer jeg fremdeles å feile.

Selv om jeg omtrent reflekterer meg ihjel, så gjør jeg noe dumt, og det tar sååå lang tid før disse tankene/ byrdenene løser seg fra skulderene mine! Jeg ødelegger meg selv av dette, og kanskje jeg fortjener det. Jeg ønsker virkelig å lære av mine feil, og de to overnevnte har jeg virkelig lært noe av. Jeg er blitt nærmest litt "redd" for å kjøre bil, og er veldig forsiktig med hva jeg diskuterer etter for mye alkohol.

Jeg vet ikke om jeg fikk fram poenget mitt eller om det var begripelig å forstå noe av det. Men hva synes du jeg bør gjøre/ tenke/ føle? Hva er grunnen til at jeg har det sånn? Jeg har det ikke noe bra, og jeg føler meg dum. Jeg vet ikke om jeg gir deg nok informasjon slik at du kan gi meg et svar, men en tilbakemelding hadde vært kjempeflott :) Dessuten, tror du det er noe jeg sliter med, isåfall hva?

Håper det er greit at jeg ber deg om en tjeneste, nemlig å slette dette brevet i kort tid etter at det er blitt besvart? Dette er kanskje en paranoid tanke, men jeg ville satt veldig stor pris på at det ikke ble liggende her på nett for lenge. Jeg skal sjekke denne nettsiden hver dag, så slett det gjerne så fort som mulig etter svar!

Beklager at brevet ble så langt. Tusen takk for svar :)

Innsendt av jente 20 år
(redigert)

Svar:

Hei!

Når jeg leser det du skriver her, tenker jeg at hovedproblemet ditt er dine egne negative tanker og at du fokuserer for mye på dine egne tanker. De tankene du beskriver her er vanlige å slite med for personer som har lav selvfølelse. Slike tanker som du har, har egentlig ingenting med hvordan du er eller hvordan du ser ut å gjøre. Når du først er kommet i et slikt tankespor, så kommer disse tankene dine til å plage deg uansett hvor godt likt og vellykket du er eller ikke. Disse tankene har du fordi du føler deg mindreverdig og ikke synes godt om deg selv.

Alle er vi bekymret for hva andre mener om oss og redd for å ikke være bra nok, ikke se bra nok ut og ikke bli likt av noen og at vi skal bli forlatt og ensom. Men om du plages av negative tanker om deg selv nesten hver dag, og om du føler at dette påvirker livet ditt i stor grad, så har du et problem psykisk som det kan være lurt å jobbe med og endre.

Heldigvis er det en hel del du selv kan gjøre for og forandre denne tankegangen og bli tryggere på deg selv. Tanker og følelser kan forandres. Derfor kan du forandre situasjonen din slik at du får det bedre og lettere i hverdagen. Det vil helt sikkert hjelpe slik at du får bedre selvfølelse hvis du jobber med å ha en mer positiv monolog med deg selv og erstatter de negative tankene dine med positive tankemønster. Den enkleste måten å jobbe med dette på, er og snakke positivt til deg selv og støtte og oppmuntre deg selv aktivt og regelmessig daglig.

Du kan begynne idag ved å si til seg selv om og om igjen mange ganger for dag noen av følgende setninger: "jeg er bra nok", "det jeg sa i den samtalen var bra nok", "andre liker å være sammen med meg", "jeg prøver, og får jeg det ikke til, så gjør det ingenting", "det går an å leve med en dårlig prestasjon", "pyttsann, det er jo bare en enkelt ting jeg ikke kan, jeg kan jo så mye annet", "jeg ser bra ut", "jeg er fin som jeg er", "det kommer til å gå bra", "det er ikke så nøye", "det går over", "jeg gjør så godt jeg kan, og det holde i massevis" og/eller andre setninger som passer for deg.

Det kan være til god hjelp at du jobber med å finne fram til noen slike enkle, oppmuntrende setninger og skriver dem ned på lapper som du henger opp f.eks. på speilet på badet og andre steder du ser ofte. Still deg opp foran speilet og si disse setningene til deg selv. Det virker litt uvant til å begynne med, men det virker helt sikkert positivt etter hvert. Husk at øvelse gjør mester, og du trenger MYE og OFTE trening på dette. Og når det gjelder hva andre tenker om deg, så prøver du å la dem de tenke det dem vil, uten at du har fokuset ditt på det. Andre sine tanker får du likevel ikke gjort noe med. Det eneste du kan påvirke er dine egne tanker.

Det er fullt mulig for deg å styre hva du bruker tid til og tenke på. Du kan aktivt oppsøke andre tanker som er mer positive for deg når de negative tankene kommer over deg. Hvis du prøver å unngå og tenke negative tanker, så kommer slike tanker bare til og bli mer påtrengende. La de negative tankene komme og drive forbi i oppmerksomheten din som skyer driver forbi på himmelen. Hvis en og annen negativ "tankesky" stopper opp i oppmerksomheten din, kan du iverksette tankestopptiltak. Tankestopp gjør du ved å aktivt fokusere på noe annet. Enten ved å mentalt oppsøke andre tanker eller ved og bruke hjelpemidler som TV, internett, musikk, andre omkring deg eller utføre en aktivitet som krever all din oppmerksomhet.

Jeg foreslår at du lager en skriftlig plan for hvordan du kan avlede tankene dine. Hva slags aktiviteter kan du holde på med som du vanligvis liker og som krever fokus og oppmerksomhet? Hva slags musikk gjør deg i godt humør (og som IKKE minner deg om noe negativt)? Legg inn den type musikk på spilleren din og ha den klar til tankestoppbruk. Kanskje det hjelper med noen dansetrinn i tillegg? Finn fram DVDer med yndlingsfilm eller program som du liker. Gå inn på internett og chat med noen eller engasjer deg i samtalen til de som er omkring deg.

Tankestoppteknikker er ikke helt lett og virker uvant i begynnelsen, men det er helt sikker at dette virker positivt og kan endre tankemønsteret ditt. For å få det til og virke er det nødvendig at du prøver hardt og lenge på og lære deg teknikken og virkelig er villig til og øve og øve og øve slik at du kan gjennomføre jobben effektivt og konsekvent hver gang negative tanker dukker opp.

Det finnes en rekke selvhjelpsbøker der du kan hente gode råd og tips når det gjelder å jobbe med forbedring av negative tankemønstre og forbedring av selvfølelsen. Jeg kan her tipse om noen slike bøker:

Mia Törnblom: "Selvfølelse nå!"

David D. Burns: "Tenk deg glad!"

Erik Møller: "peppeffekten. Lev livet slik du vil!"

Andries J. Kroese: "Oppnå mer med mindre stress".

Det finnes mange andre lignende bøker og du kan sikkert hente flere tips til godt lesestoff på dette området ved å spørre på biblioteket eller en bokhandel.

Det er også en fordel for deg om du finner noen å snakke med om det du sliter med. Du kan snakke med foreldrene dine, helsesøster, en lærer, rådgiver eller en annen trygg voksen du kjenner og kan stole på. Jeg tror du kommer til å føle det som en lettelse når du snakker mer med noen om dette. Hvis du synes det er vanskelig å forklare hva du sliter med, kan du begynne med å vise dem det du skriver her.

Hvis du ønsker å få profesjonell hjelp til å forandre tankemønsteret ditt, kan du ta kontakt med fastlegen din for å få henvisning til psykolog eller annet helsepersonell som kan hjelpe deg slik at du får det bedre med både deg selv og andre. For at du skal få best mulig hjelp er det viktig at du er ærlig og sier hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Du kan begynne med å vise det du har skrevet her til de du søker hjelp hos. Dette er et godt utgangspunkt for å sette seg inn i situasjonen din for dine hjelpere. Hvem som er fastlegen din får du vite på telefonnr. 81059500 eller ved å gå inn på Helfo. Legen hjelper deg å finne ut hvem som kan hjelpe deg videre. Du kan lære mer om hvordan du finner fram til dine profesjonelle støttespillere her Unghelse

Lykke til! 

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake