Dette spørsmålet ble stilt 25.11.2009 og ble besvart 30.11.2009.

Spørsmål:

Hei.
I dag tok jeg endelig motet til meg og fortalte en av lærerene mine om hvorfor jeg har vært så trist de siste månedene. Grunnen er at en veldig god venn av meg sliter voldsomt psykisk og har prøvd å drepe seg ved flere anledninger. ja, han får hjelp, men det hjelper ikke.

da jeg hadde fortalt det, spurte han om han kunne si det videre, og jeg sa nei (sliter veldig med å stole på folk). og da sa han at jeg kunne stole på ham, og at han "ikke kom til å si det til en eneste sjel".
i senere tid har jeg søkt litt på nettet om taushetsplikten til lærere, og funnet ut at de har lov å diskutere det seg i mellom.
- Tror du/dere han kommer til å blande inn foreldre? flere lærere?
har allerede sagt jeg ikke takler verken sosiallærer eller helsesøster.
hilsen jente, snart 16.

Svar:

Hei.

Det er riktig det du skriver, at lærere kan diskutere seg i mellom. I utgangspunktet er slike diskusjoner ofte anonymiserte, det vil si at den som blir diskutert ikke nevnes ved navn. 

Det er vanskelig å gjette på om læreren din kommer til å snakke med andre lærere eller å blande inn foreldre.  Jeg forstår det slik at du tenker på om han kan komme til å nevne noe til andre om din tristhet.  

Siden du har sagt at du ikke takler verken sosiallærer eller helsesøster, antar jeg at han i hvert fall vil snakke med deg først, om han mener at han må gå videre med problemet. Slik jeg forstår deg, har han også lovet ikke ” å si det til en eneste sjel”.

Nå alt kommer til alt, er det bare læreren som kan svare på dette, og jeg forstår om du synes det er vanskelig å spørre. Hvis du vil vite, har du likevel to til tre muligheter: Du kan ta mot til deg og snakke med han en gang til og spørre om du virkelig kan stole på han. Eventuelt skrive ned spørsmålene og gi ham dem. Eller du kan vente og se hva som skjer.

Tenk etter hva du helst vil. Kanskje det kunne være bra om noen kunne hjelpe deg videre ut av tristheten. Det er ikke lett å gå og bære på en venns alvorlige problemer.

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake