Dette spørsmålet ble stilt 15.11.2008 og ble besvart 19.11.2008.

Spørsmål:

Hei. Her er et EKSTREMT rotete, litt langt og forvirrende brev:

Vi er to jenter på 16 år som møtte en gutt på 17 år på ei nettside. Vi pleier vanligvis ikke å møte folk på nettsider til vanlig, men vi møtte han da. Vi møtte han for noen måneder siden. Han er homse, har fortalt oss tidligere at han nesten har blitt seksuelt overgrepet av en mann osv.

Vi har mått han en god del ganger nå og har det kjempe hyggelig. Han er en utrolig morsom, snill og hyggelig person som bryr seg om mennesker og har sterke mål i livet osv.

Når han har vært med meg og venninna mi i det siste har han blitt kjempe irritert for den minste ting. Han tåler ikke spøker og tar de veldig alvorlige, han tar seg fort nær av ting osv. Når vi har snakket med han i det siste har han fortalt at han har sett spøkelser, hørt stemmer, tatt kontakt med gjenferd i søvne og at han klarer og åpne seg, men ikke klarer å lukke seg osv. Han sier at han er synsk. Jeg snakket med han i tlf her om dagen og da jeg spurte om det gikk bra med han sa han at det gjorde det, men etterpå sa han at det ikke går så bra likevel.

For å prøve og fortelle dette kort så fortalte jeg en i familien min om det han hadde sagt og den personen sa at jeg måtte holde meg langt unna han og at han hadde psykiske problemer. Familiemedlemmet mitt jobber innen helsesektoren og vet litt om psykiske problemer/ lidelser.

Her om dagen møtte jeg og venninna mi han og han prøve og kontakte spøkelser, men det gikk jo ikke. Han sa "du tror jeg er gal du" så svarte jeg (uten å vite hvordan han kom til å reagere) em.. ja. Kanskje ikke gal, men at du kan ha psykiske problemer. Det er ikke lett som venn å fortelle dette til en du er glad i. Først reagerte han med å bli sur, lei seg og irritert, men han fikk roet seg ned litt og jeg sa at han kan fortelle alt til meg som har skjedd og hvordan han har det og hvorfor han stresser og blir kvalm, svimmel osv. Jeg sa at jeg var til å stole på, at jeg bryr meg om han, er der for han uansett hva osv. Han fortalte at sjefen hans på jobben presser masse arbeid på han og truer med ting hvis han ikke blir ferdig med 5 ekstra ting han skal osv. Han jobber kjempe bra forresten.

Han snakket ut om at faren og stemoren hans hadde sagt masse om han som ikke er sant til barnevernet. Senere fortalte han at han hadde nesten blitt seksuelt overgrepet av enn mann, men at det ikke skjedde og han drømmer vonde drømmer om at de har sex, han liker ikke at menn ser på han for han blir redd og får vonde tanker, han drømmer om spøkelser og ser gjenferd om dagen, ser og hører ting som "ikke er vanlig", stresser uten grunn hele tiden, blir fort sint,agressiv, sur/forbanna osv. Han åpnet seg helt for meg og fortalte om det som hadde skjedd tidligere. Han sa også at ingen hadde lyttet på han før og at det var "deilig" å få det ut. Senere fortalte han at han godtok og var enig i at han kanskje hadde psysiske problemer og trengte profesjonell hjelp.

Problemet er at jeg ikker sikker på at han har det, men jeg og flere tror han har det og han selv nå, han vil heller snakke med meg om det og han sier at han kan betale meg for å være "psykologen hans" og jeg sa neeeei. Jeg sa at jeg kan bare være en god venn som støtter og hjelper han igjennom det, men at han trenger profesjonell hjelp som har den fagkunnskapen og vet hva han trenger og som kan gjøre han bedre osv og da svarte han at han MÅÅ ha en han kan stole på. Han hadde vært på en helsestasjon tidligere og de hadde sagt alt til moren hans så han trenger en han kan stole på. Han er også redd for at de han får hjelp av ikke overholder taushetsplikten og at han syntes det er kjempe flaut å snakke om.

Jeg og vennina mi vil virkelig hjelpe kompisen vår og være der for han, men han vil ha hjelp fra noen han vet han kan stole på. Jeg lurer på:

-Kan han ha psykiske problemer/ lidelser?
-Hvem kan han/vi kontakte som ikke koster veldig mye/ er gratis?

Det betyr veldig mye for oss å få svar/ hjelp. Hilsen to jenter som er glade i kompisen sin. Jeg har utelatt en god del ting for å korte det ned.

(redigert)

Svar:

Hei

For å svare dere direkte på deres spørsmål så kan det høres ut som vennen deres sliter psykisk. Jeg kan ikke svare dere nøyaktig på hva han sliter med, men som dere forteller her så har han opplevd mye vondt fra tidligere og sliter i dag med mye humørsvingninger. Det høres absolutt ut som han har behov for dere som venner, som er der for ham og lytter til ham. Det er fint at dere gjør dette, og jeg er ikke enig i at dere skal holde dere borte fra ham som den slektningen av dere mente. Psykiske lidelser er ikke farlige for de som er rundt, men kan være slitsomme både for den som sliter med dette og de som er rundt. Som dere. Jeg er derfor helt enig med deg/dere at han trenger og ha en profesjonell i helsevesenet som kan hjelpe ham, og at deres oppgave er å være venner. Det er som du selv sier noe om her ikke lurt å blande rollen som venn og behandler.

Vennen deres kan stole på at han blir møtt med respekt og blir tatt på alvor i helsevesenet når og dersom han tar seg selv på alvor og skaffer seg hjelp. For det høres det ut som han har behov for. Taushetsplikten kan han også stole på blir overholdt, og det han forteller vil ikke bli sagt videre til noen, dersom det han forteller ikke kan være til skade for ham selv eller for andre. Det er hovedpremissen i regelen om taushetsplikt. Når det er sagt så kan det å stole på noen ta noen tid. Det er ofte svært vanskelig å åpne seg for en fremmed person om sine innerste hemmeligheter og psykiske plager. Men en slik allianse er noe som bygges over tid og jeg er sikker på at vennen deres når han søker hjelp vil finne en person i helsevesenet som kan hjelpe ham og som han kan lære seg å stole på. Mye som han opplever i relasjonen til dere i dag.

Når det gjelder hvor han kan oppsøke hjelp så er det beste måten å skaffe seg hjelp på å oppsøke fastlegen. Fastlegen tar kun egenandel pr konsultasjon, noe som innebærer at vennen deres kan motta gratis hjelp enten hos fastlegen eller hos en psykolog ved en psykiatrisk poliklinikk når frikortgrensen er nådd. I dag er den på ca. 1800 kr. Fastlegen kan hjelpe vennen deres og de kan sammen finne ut hva som er det beste behandlingsalternativet for ham. Fastlegen kan henvise ham videre til en psykolog dersom han har behov for dette. For å finne ut hvem som er hans fastlege, eller velge en ny fastlege, kan han ringe fastlegetelefonen tlf 810-59500 eller gå inn på denne linken. http://www.nav.no/minfastlege. For å finne mer ut om sine støttespillere i helsevesenet kan han sjekke ut denne linken http://www.unghelse.no/.

Mens han venter på hjelp fra legen kan han ringe Kirkens SOS (815 333 00) eller Røde Kors-telefonen for barn og ungdom (800 333 21). Der kan hanvære anonym og snakke med en voksen person. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20.

Det er alltid vanskelig å se at noen man bryr seg om sliter psykisk eller på andre måter. Når man har det vanskelig så er det da alltid godt å ha noen venner man stoler på som man kan snakke med om det man sliter med. Det er derfor godt at vennen deres har deg/dere. De betyr sikkert veldig mye for ham. Men husk at dere er hans venner og ikke hans behandlere. Han trenger nok både dere og en kontakt i helsevesenet. Men det eneste dere kan gjøre er å motivere ham for å ta i mot denne hjelpen. Hvis han ikke vil dette så kan dere ikke tvinge ham til å ta i mot hjelp. Motivasjon til forandringer må komme innefra personen selv!

Jeg håper at svaret hjalp deg/dere og ønsker både du/dere og deres venn lykke til i framtiden!

Med vennlig hilsen psykologen  

< Tilbake