Dette spørsmålet ble stilt 20.12.2008 og ble besvart 25.12.2008.

Spørsmål:

hei.
er ei jente på 21. da jeg var innlagt ble jeg så glad i ei som jobba der som var min miljøkontakt. og nå jobber hun ikke der og jeg er ikke innlagt leger. det var helt forferdelig å ta farvel med henne. og det er snart et halvt år siden jeg så henne sist, men jeg tenker ennå på henne. jeg er ikke lesbisk, bare for å si det. men jeg ble så utrolig glad i henne. jeg villa ha hennes oppmerksomhet hele tiden og jeg prøvde å være ydmyk når jeg var sammen med henne. og nå er jeg helt knust. for jeg har ikke kontakt med henne lenger. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre forde jeg takler ikke brudd på relasjoner. finner hele tiden nye kvinner som jeg prøver å få oppmerksomhet fra. og at jeg blir glad i dem. det gjør så utrolig vondt å ikke ha hun miljøkontakten lenger. jeg har skadet meg mange ganger pga det, og en gang jeg traff henne tilfeldig etter utskrivelse, så tok jeg en liten overdose tabletter etterpå og havnet på sykehus, men ikke for å ta livet mitt. bare for å skade meg. jeg gorde en impulshandling uten å tenke for jeg hadde så vondt og var helt desperat. og nå har jeg ikke ansvaret for medisin lenger. det er det beste for meg da. men jeg fikk en samtale med psykologen min fra den avdelingen jeg var på etter dette skjedde. selv om jeg var utskrevet. men jeg hadde ettervernsamtale med henne. hun skjønte hva som var grunnen til at jeg tok overdose. det er kun hun som kan forstå meg og mine rare flelser. jeg kan ligge å skrike meg i søvn flere ganger på kveldene pga dette med brudd på relasjoner. og at jeg savner hun miljøkontakten min.

hilsen ei jente som ønsker hjelp til å takle følelsene. det gjør så vondt.

Svar:

Hei

Jeg kan godt forstå at du føler at det er vanskelig når relasjoner forsvinner eller blir brutt. Det gjør mange mennesker og et handler for de fleste om tristhet og tapsfølelser, som for deg høres ut som blir vanskelig å bære og håndtere. Du skriver at du har skadet deg for å fjerne smertene fra disse følelsene og at du også har tatt en overdose på piller. Ut fra det er jeg enig med deg i at det høres ut som du har problemer med å håndtere de vonde følelsene som dette aktiviserer. For det å drive på med både selvskading og/eller selvmordsforsøke (selv om det ikke var meningen) er en måte som gjør at du aldri får lært deg å håndtere og tolerer disse følelsene. Du flykter fra dem via kuttingen og pillene og du tillater deg aldri å være trist for at du ikke får så mye kontakt med denne kvinnen som det du hadde ønsket og hatt behov for.

Du spør her hvordan takle følelsene? Mitt svar er da å jobbe med å lære deg å "være i" følelsene. Altså lære deg å legge bort selvskadingen. For selvskading er noe som ikke vil løse noe for deg eller hjelpe deg på noen som helst måte. Forsøk heller å uttrykke følelsene dine på andre måter enn å bruke kniven eller annen form for selvskading. Tillat deg å være trist og lei deg.

Å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som eventuelt påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne og jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og dine vanskelige følelser på. Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter. Det er lov å være sint hvis en har grunn til å være sint. Det er lov å være trist hvis en har grunn til å være trist. Det er lov å være frustrert hvis en har grunn til å være frustrert osv.

Å slutte med selvskading handler om å lære seg selv å uttrykke seg på andre måter. De problemene og følelsene som du kanskje opplever som vanskelige i dag er noe som du kan håndtere på andre måter. Det du må gjøre er å begynne og tillate deg selv å uttrykke disse problemene på andre måter. Dette er noe som du kanskje trenger hjelp til. Jeg vil råde deg til å få tak i et hefte som er gitt ut av Stiftelsen Psykiatrisk Opplysningsfond i Stavanger. Heftet heter: "Selvskading. En arbeidsbok for unge og voksne". Dette kan du få tak i gjennom internett på siden: http://www.psykopp.no/Jeg kjenner til flere som har klart å hjelpe seg selv ved å få større forståelse om selvskading ut fra dette heftet. Heftet tar både for seg en forståelse av selvskading, og det tar for seg ulike metoder du kan bruke for å lære deg andre måter å uttrykke deg selv på. Savner man noen så må man heller tillate seg å savne enn å bruke kniven eller andre forme for selvskading.

Jeg håper at du kan skaffe deg dette heftet og at du kan snakke med psykologen din om hvordan håndtere følelser og hvordan lære seg andre måter å uttrykke seg på en selvskading. For det er slik at man på sikt kan bygge opp en større toleranse og mer hensiktsmessig håndtering av følelser.

Håper at svaret mitt hjalp deg noe og ønsker deg lykke til videre!

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake