Dette spørsmålet ble stilt 16.12.2008 og ble besvart 23.12.2008.

Spørsmål:

Hei!
Jeg er ei jente på 18 år som har litt problemer. Egentlig har jeg tenkt lenge på å skrive inn hit, men jeg er så redd noen av venninnene mine eller noen andre skal skjønne at det er meg.Derfor har jeg ikke skrevet før i år, men jeg tror det er bedre å ta sjansen.

Jeg har som sagt ikke skrevet før i år, men ganske mye før det. For tre år siden, eller tre år og et par måneder siden, tenker jeg, skrev jeg. Jeg spurte etter råd for å slanke meg, for jeg ville bli like fin og slank som venninnene mine. Vekt oppga jeg ikke, siden jeg allerede visste at det å veie 58 kilo og være 170 cm. høy er helt normalt. Etter jul, omtrent, innledet jeg en...langvarig kamp for meg selv. Alt var egentlig fint, men nå gikk jeg ned 14 kilo.
Fikk spiseproblemer. Ble mer fornøyd med meg selv hver gang jeg så et lavere tall. Da jeg veide 43 kg var jeg egentlig lykkelig ("Falsk lykkefølelse" kan man kanskje kalle det. Men den føltes ekte nok). Fram til venninners og families ord nådde inn til meg. "vi er så bekymra". "Det er ikke noe fint å være et beinrangel". Osv.
Ja, så ble jeg "frisk", da, ikke for min egen skyld, men for å stoppe bekymringsmeldingene, "glad i deg" og triste blikk.

Psykolog gikk jeg til, noen ganger, men vi fant ikke helt kjemien, jeg likte ham ikke. For å slippe ham måtte jeg legge på meg. Så jeg la på meg. Ville slippe å tenke så mye på mat, kopp og trening hele tida også, så ja, jeg ville egentlig bli frisk selv også. De sa jeg måtte spise faste måltider, og nok mat, for å kunne klare å bli frisk. Så jeg gjorde det. Drømte om et normalt liv uten mareritt om helmelk. Selvsagt hadde jeg tilbakefall. Ganske ofte.

Problemet ble at mat etterhvert ble godt. Jeg hadde vel ikke en helt god forbrenning heller, så etter å ha brukt et år på å gå opp åtte kilo (veide da 50 kg), "løsnet" det plutselig, jeg la på meg. Mer og mer. Ble lei meg. Trøstespiste, kjedesiste. Ville bli tynn igjen. Fastet. Spiste masse. Spiste lite en ukes tid, og mye en ukes tid. Spiste kun kveldsmat (masse), og så videre. La på meg. Jeg hadde mistet kontrollen.

Nå er jeg ferdig med denne perioden, sånn omtrent, hvertfall. Har vært sånn omtrent ferdig en stund..eller, jeg vet egentlig ikke. Vekta har hvertfall ligget på mellom 70 og 75 kg. Har vippet litt opp og ned der i et år nå. Bælfeit.Har bare vokst én centimeter, så til høyden er det altfor mye.

Noen ganger har jeg et kjempesug etter mat. Andre ganger klarer jeg lett å leve etter en eller annen "plan" jeg har, som oftest sikkert er litt for lite mat.

I år går jeg på skole langt hjemmefra fordi jeg trengte en pause fra å bo hjemme. Jeg har ikke fått trena så mye, bare gått litt turer. Ikke at jeg trena så mye før heller, men...
Noen ganger tenker jeg at jeg skal vise at jeg kan bli tynn. Jeg har vært tynn før, og kan bli det igjen, liksom. Da spiser jeg minimalt noen dager, samtidig som jeg trener mye, for så å ta det igjen, og veie det samme.

Ei venninne jeg har blitt kjent med her snakka om venninna si, som hadde spiseproblemer, her om dagen.
Jeg leker sunnheten selv, og sier noe greier om at fokus på vekt og sånn uansett ikke er bra, ikke når man ikke er så tjukk eller tynn at det kan være helseskadelig. Enighet om det.
Etterpå gråt jeg alene på rommet mitt. Hulket og bet i dyna for å ikke hulke høyere. Snufset og snøt meg. Tårene trillet uten stans i en time. Så kikket jeg opp, på bildene fra jentekvelder, ferieturer og høytider. Jeg tenkte tilbake på dagen bildene ble tatt, og det jeg husket klarest var tankene om mat. Tårene trillet en time til.

Jeg må ut av hengemyra. For å kunne akseptere kroppen min, kan jeg ikke være såpass kraftig. Det har aldri vært helt meg. 60 kilo, det er nok mer meg. Helt umulig burde det heller ikke være.Jeg har jo klart å gå ned mer enn dét før.

Men denne gangen vil jeg ikke gå i den samme fella som for tre år siden. Jeg vil trene, spise sunt og leve. Ha roser i kinnene (som jeg alltid har pleid, bortsett fra da jeg var på det tynneste) og få en lys brunfarge om sommeren. Være sunn og glad. La være å bruke mat, eller mangel på mat, for å jage bort følelser. Det burde da ikke være så vanskelig?
Jeg har bestemt meg for at jeg skal begynne på et treningssenter rett ved der jeg bor når skoleåret er over. Først skal jeg trene 2-3 ganger i uka, og så kanskje litt mer etter noen måneder. Trening pleier jeg å bli glad av.
Resten av skoleåret skal jeg passe på å gå en liten tur, på hvertfall en halvtime om dagen, og jogge en gang iblant.

Det er egentlig verre med maten.
Hvor mye skal jeg spise? Hva? De fleste legger på seg på folkehøgskole. Jeg skal gå ned. Da kan jeg ikke spise like mye som de andre til hvert måltid.
Vi har tre brødmåltider om dagen, og middag.
Forresten, jeg er vegetarianer.
Og veldig glad i gulost, men det er vel dumt å spise noe særlig av det, siden det ikke er lettere ost her på skolen.

Kan du være så snill å hjelpe meg ut av denne dritten? Jeg tror jeg er på rett vei, men jeg trenger litt hjelp, til hvor mye jeg skal spise og sånn.
Og ikke skriv at jeg skal kontakte helsesøster eller noe sånt, for det skjer ikke. Jeg kunne kanskje snakke med ei venninne, men ikke mer. Jeg _hater_ at folk bekymrer seg, eller vet noe om...meg. Skammer meg, over å mislike meg selv.

Hehe=) Dette ble et langt brev, dette! Unnskyld. Håper du som leste ikke sovna underveis!

Svar:

Hei!

Eksempel på en generell og veiledende kostplan for jenter på din alder er:

Frokost: 2 grove brødskiver med mylt margarin og variert pålegg (gjerne ost, makrell i tomat, annen fisk, kaviar, egg, m.v) + 1-2 glass melk

Lunsj: som frokost + 1-2 glass melk eller juice + 1-2 frukt

Mellommål: 1 yoghurt + 1 knekkebrød med margarin og pålegg + gulrot el lign

Middag: 1 normal porsjon variert middag. Spis varierte typer og god mengde med grønnsaker. Er du vegetarianer det viktig med linser, bønner, nøtter, spirer osv. Husk alltid potet, ris eller pasta, ca 2,5 dl ferdig kokt. Drikke: vann.

Kvelds: som frokost.

Ta gjerne tilskudd av multivitamin og Omega-3 daglig.

For din del er det viktig å ta tiden til hjelp. Med det menes det at du først og fremst bør styre etter større kontroll over inntaket i form av regelmessige måltider,- med fast mengde mat. Du må være tålmodig og ikke ha som mål at du skal fortest mulig ned i vekt. Det hjelper deg ikke å sammenlikne med andre, at du skal ha som mål å spise mindre enn andre. Det er individuelle behov for mat, og andre kan spise mer eller mindrenoen dager, uten at det er noen fare for dem. Du har spesielt hensyn å ta til deg selv og bør følge dine behov for økt kontroll, regelmessig inntak og på sikt kunne stabilisere vekten i normalområdet.

Spiseforstyrrelser dreier seg om mer enn mat og kropp. Det er du sikkert klar over. Det berører selvfølelse, forholdet itl deg selvog forholdet du har til andre. Det berører følelser og regulering av følelser. Derfor kan terapi være nødvendig hjelp i perioder.
Om du starter på nytt i behandling vil du ha ett annet ståsted enn sist, og du vil møte en annen terapeut. I tilfelle du vil overveie det på nytt.

Ønsker deg lykke til videre.

Med vennlig hilsen psykologen.

< Tilbake