Dette spørsmålet ble stilt 7.12.2008 og ble besvart 12.12.2008.
Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig
Spørsmål:
Heia :) Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg skal begynne. Jeg kan jo først og fremst forklare at jeg sliter med vinterdepresjon. Jeg hadde et ganske så turbulent forhold til pappa og hans utvidede familie nå i høst. Noe som resulterte i at jeg begynte å jobbe utrolig mye for å "gjemme" meg bort fra tankene og følelsene rundt situasjonen. Når jeg nå, for ikke så altfor lenge siden fikk et mye bedre forhold til pappa, så begynte jeg virkelig å innse hvor sliten jeg egentlig hva. I oktober hadde jeg 80 timer på jobb + 35 timer hver uke på skolen. I november hadde jeg 90 timer på jobb + 35 timer hver uke på skolen. Forrige mandag (1.12) gikk jeg til legen etter et kraftig sammenbrudd på søndagen, dagen før. Jeg ble sykemeldt i 3 uker med psykisk ubalanse tilpasningsreaksjon og vinterdepresjon. Jeg fikk anbefalt lysterapi og har begynt med det. Føler egentlig ikke at dette er til noe særlig stor hjelp... Siden jeg har tidligere forhold til depresjoner, angst og psyk og alt som kommer med den pakken der så ønsker jeg ikke en ny innleggelse siden det er 3 år siden sist. Egentlig så ser jeg ikke noen annen utvei enn å begynne på medisiner igjen, men jeg får meg liksom ikke helt til å gjøre det eller ta kontakt med psykolog igjen. I mitt lille hodet så er jeg egentlig ikke dårlig, men det er venner og familie som oppfordrer meg til dette. Jeg har alltid hatt en uvane til å "fortrenge" sykdommer som rammer meg og jeg tror det er det jeg er i ferd med å gjøre igjen. Forholdet mellom meg og pappa begynner å bli anspent igjen og jeg vet egentlig ikke hva jeg skal gjøre. Orker ikke gå ut å være med venner eller noen ting. Orker ikke tanken på verken skole eller trening heller. Ja, jeg vet at jeg ikke kan sette meg inne og gro fast der heller, men det er det som skjer, sakte men sikkert. Har du noen forslag til hva som kan hjelpe? Prøver å tenke på at det snart er jul og alt dette styret, men jeg klarer ikke å se positivt på det heller.... Er det slik at vinterdepresjon kan gå over til en vanlig og vedvarende depresjon dersom det ikke blir behandlet riktig? Siden jeg ikke klarer å innse helt selv hva jeg skal gjøre og at jeg er syk, så er jeg redd for å bli tvangsinnlagt... Jeg er glad for at jeg ikke har begynt med selvskading igjen... Jeg er egentlig stolt over meg selv på det punktet...
Håper på nytteverdig svar
Hilsen fortvilet jente....
(Psykisk helse)Svar:
Hei!
Hvis du sliter med tilbakevendende depresjon som er sesongbetinget (vinterdepresjon), så kan det hende at lidelsesmønsteret ditt passer med diagnosen seasonal affective disorder (SAD). Det er snakk om GJENTATTE depressive episoder (f.eks i form av vanlig depresjon eller bipolare stemningsvariasjoner) som gjentatte ganger oppstår KUN på en bestemt tid av året, mens man ellers i året fungerer normalt.
Det folk flest kaller "vinterdepresjon" er i utgangspunktet ikke uttrykk for noe annet enn en vanlig depresjon som tilfeldigvis oppstod om vinteren, og som den deprimerte derfor assosierer sterkt til typiske fremtredende inntrykk om vinteren (kulde, mørke, tretthet, etc). Vinterens mangel på lys medfører dessuten bl.a trøtthet, forstyrrelser i døgnrytmen, endring av appetitten (søthunger) og nedsatt seksualdrift. Slik reagerer organismen vår når vi ikke får dagslys inn på netthinna i lengre tid. Det kan gi en tidligere deprimert person en slags deja-vu-følelse som kan være med på å trigge de automatiske negative tankene som er forbundet med depressivt reaksjonsmønster, og slik kan man komme inn i et depressivt reaksjonsmønster igjen på nytt.
Når du sliter med alvorlige episoder med tilbakevendende depresjon, så er det veldig viktig å finne ut hva slags type depressiv tilstand det er snakk om. Både ting inni deg og ting rundt deg kan i sum virke både utløsende og opprettholdende på et slik stemningsproblem. En ting som er viktig å finne ut av, er om lidelsesmønsteret ditt kan være tegn på en form for bipolar lidelse, f.eks bipolar lidelse type 2. I så fall er det viktig å få fastslått, slik at du og dine nærmeste støttespillere (familien din) kan få den beste behandlingen og veiledningen og hjelpen.
Dersom den depressive tilstanden din er mest beslektet med lidelser i det bipolare spekteret, så er det stemningsstabiliserende, og ikke stemningshevende medisin som vil virke mest forebyggende for deg. I tillegg til å finne frem til riktig form for medikamentell støtte, er det også en god del ting du kan gjøre på egenhånd for å forebygge. Lag en ukeplan som tvinger deg inn i aktivitet og ut av passiviteten og isolasjonen. Det er viktig at du kommer i gang igjen med aktiviteter du tidligere har pleid å sette stor pris på (selv om du nå er i en tilstand hvor ingenting er noe særlig morsomt lenger). Å mosjonere (f.eks gå raskt i mer enn en halv time) to ganger pr uke, vil kunne gi deg omtrent samme stemningsløft som vanlig antidepressiv medisin.
Det er også lurt å ta kontakt med hjelpeapparatet, heller en gang for tidlig enn en gang for sent. Venter du for lenge, vil du måtte trenge mye lenger tid til å restituere deg igjen. Sammen med en psykoterapeut som har peiling på affektive lidelser, kan du få råd og veiledning til å lære deg å gjenkjenne de tidlige tegnene på en tilbakevendende depressiv lidelse. Slukker man tilløpet til en depressiv episode allerede tidlig i utviklingen, så unngår man innleggelse. Dette handler også om å bli kjent med sin egen sårbarhet.
En ting som er viktig å nevne i denne forbindelse, er behovet for søvn. Det er f.eks ikke lurt å jobbe om natta hvis man er sårbar for depresjon med bipolart preg. Det lønner seg å holde øye med søvnmønsteret sitt. Forholdet til ens nærmeste kan også være en indikator på hvordan man fungerer stemningsmessig (j.fr hvordan forholdet til faren din varierer).
Mitt råd er altså at du tar kontakt med hjelpeapparatet igjen, og ber om ytterligere utredning av din tilbakevendende depressive lidelse.
Lykke til videre med din utredning og behandling!
Hilsen Psykologen
< Tilbake