Dette spørsmålet ble stilt 19.12.2008 og ble besvart 26.12.2008.

Spørsmål:

Hei, jeg er en jente på 17 år.

Jeg tror jeg har et problem. Det har plutselig gått opp for meg. Jeg tenker veldig mye på mat, og får dårlig samvittighet av å spise noe usunnt, eller eventuellt bare mer enn det jeg hadde tenkt.
Dette spiser jeg i løpet av en dag:
Frokost(7.15): 1 knekkebrød med magert pålegg + juice
Lunsj(12.00): 1-2 knekkebrød med magert pålegg, en frukt + vann
Middag(17.00): En liten porsjon med det vi har og grønnsaker + vann
Kveldsmat(20.30): En frukt/mager joghurt

Noen ganger tar jeg ett knekkebrød eller en gulrot når jeg kommer hjem fra skolen, men det er ikke alltid jeg tillater meg dette. Knekkebrødene jeg spiser er av den tynne sorten som f.eks rugsprø, men jeg varierer mrllom flere forskjellige.

Alle disse måltidene blir jeg liksom minnet på. Jeg slipper ikke unna noen av dem (jeg prøver ikke heller). I helgene derimot, så bare glemmer jeg å spise. Hvis ingen minner meg på det, så spiser jeg kanskje bare frokost+middag. Det kan jo ikke fortsette sånn, jeg er 17år, og burde jo greie å passe på meg selv. Mamma kan jo ikke gå rundt og passe på meg hele livet! Problemet mit er at jeg på en måte ikke VIL spise. Jeg trives med å spise lite, og blir litt glad når jeg legger meg sulten. Jeg prøver å unngå å bli veldig mett. Det er på en måte en liten seier for meg hver gang jeg er den som spiser minst.

Til tross for at jeg ikke spiser så mye, så er jeg ikke kjempetynn. Det er massevis av jenter på skolen som er tynnere enn meg. Armene mine er kanskje tynne, men det er ikke lårene mine... Jeg er omtrent 160cm høy, og veier omtrent 43kg. Jeg har ikke mistet mensen, nei...

Tror du jeg har en spiseforstyrrelse?
Jeg begynnte å tenke i den retningen for litt siden, og må si at disse symptomene stemmer ganske bra:
"opptatthet av mat, spiser mindre, foretrekker å spise alene, velger lav-kalorimat, benekter sult når vedkommende opplagt må være sulten,veier seg ofte, søvnvansker, generell irritabilitet, sosial tilbaketrekning, insisterer på at man er for tjukk når man åpenbart ikke er det, ekstrem frykt for vektøkning, vektsvingninger, svimmelhet (ikke så ofte), tretthet, lav kroppstemperatur og frysing, dårlig blodsirkulasjon, kald på hender og føtter."

Jeg føler meg totalt mislykket, Før skjønte jeg ikke hvordan noen var så opptatt av mat, men nå er jeg jo plutselig i den situasjonen selv.

Mange hilsner fra meg :)

Svar:

Hei!

Det som blir vesentlig er hvordan du griper tak i din egen situasjon nå og fremover.
Det virker som du føler at du har kontroll. I så fall vil det bety at du kan gripe fatt i situasjonen og jobbe for å få et mer normalt forhold til mat igjen.

Spiseforstyrrelse kan utløses av slankekurer, men ikke alle som er på slanking og er misfornøyd med egen kropp utvikler alvorlige spiseforstyrrelse.

Du bør forsøke jobbe med egne tanker vedrørende slankingen eller unngåelse av maten. Ta deg selv og dine egne bekymringer på alvor. Når du føler at dette ikke er som det skal være, så må du forsøke stanse opp.
Du er kanhende kommet inn i en vond sirkel som du synes er vanskelig å bryte. Likevel er det mulig. Hvis du ikke klarer det på egenhånd, må du be foreldrene dine om hjelp, eventuelt legen.

Med vennlig hilsen psykologen.

< Tilbake