Dette spørsmålet ble stilt 23.11.2008 og ble besvart 1.12.2008.

Spørsmål:

Hei.

Jeg er en jente på 28 år som har hatt en alvorlig spiseforstyrrelse siden jeg var tenåring. Jeg har mye ulik behandling, mange akuttinnleggelser på medisinskavdeling og lengre opphold på instutisjoner bak meg. Jeg har lidd av både anoreksi og bulimi om hverandre. Jeg har hatt et enormt forbruk av avføringsmidler. På det meste over 100 om dagen. Jeg er pr. normalvektig (igjen), 169m og 58kg, men jeg kan likevel ikke kalle meg frisk. Tankene mine og følelsene mine er ikke friske, men jeg spiser jo og beholder maten, men det blir ikke NOK mat i lengden. Jeg fanges ofte av spiseforstyrrelsen pga gamle minner og gamle "vaner". Jeg sliter veldig med at jeg er utmattet etter alle årene med hardkjør, selvom jeg etter legens store overraskelse, ikke mangler en vitamin lengre. Jeg har vært en aktiv idrettsutdøver, men kan pr. i dag ikke trene fordi jeg er så utmattet. Har dere hørt om lignende, evt. råd? Ikke bare i form av trening, men jeg klarer så vidt hverdagen, eller jeg klarer ikke hverdagen lengre fordi jeg er så utmattet. Jeg har vondt i muskler, trøtt, føler meg syk (uten at jeg er det), skjelver og er rett og slett svak i kroppen, men det feiler meg ingenting.

Håper dere har et svar eventuelt noen råd.
På forhånd tusen takk.
Hilsen meg

Svar:

Hei.

Det er mange strevsomme år du har vært gjennom. Du har mye erfaringer med deg om hvordan det er å leve med en spiseforstyrrelse og nå er du igang med å skaffe deg erfaring på hvordan det er å leve uten en spiseforstyrrelse. Som du vet, er dette en lidelse som handler om mange faktorer og ulike faser.

Nå vet du at du er somatisk frisk, men så kjenner du på denne enorme utmattelsen. Dette kan være en psykisk reaksjon. Du har drevet en rådrift på kroppen din i mange år, så selv om prøver viser at alt er på plass igjen, så er det mye som ikke har blitt tatt godt vare på alle disse årene. Og så er det noe med å leve uten en lidelse som så lenge har vært en del av ditt liv. Det høres kanskje rart ut, men det kan i seg selv føre til en total utmattelse.

Jeg anbefaler deg å be om oppfølging fra psykiatrien. Det å ha en god støtte i en behandler som er din kontakt vil være gull verdt. I Norge er det et regionalt senter for spiseforstyrrelser i hver helseregion, så det er god hjelp å få. Det viktigste er at ikke du tenker at du må klare alt alene. Nå lurer du på hva dette handler om og legen din sier at det ikke feiler deg noe. Da er det veldig lurt å ha noen å snakke med dette om. (Du har stabilisert deg på en lav vekt, så det kan være noe å oppnå på å våge og øke litt mer i vekt.)

Interessegruppen for kvinner med spiseforstyrrelser er et sted du kan få god støtte gjennom å dele dine erfaringer med andre som har erfaring fra spiseforstyrrelser. www.iks.no Det kan være at du får gode råd her gjennom at andre kan kjenne seg igjen i det du beskriver og dermed si noe om hva som hjalp dem.

Jeg håper dette kan være til hjelp for deg. Jeg ønsker deg lykke til videre og har stor tro på at nå skal du klare å bli frisk igjen og få overskuddet tilbake.

Vennlig hilsen Klinisk konsulent. 

< Tilbake