Dette spørsmålet ble stilt 27.11.2008 og ble besvart 4.12.2008.

Spørsmål:

Hei. Jeg er en jente på 14år, som sliter med depresjoner og selvmordstanker. Dette har vart i flere år, og jeg har vært på BUP, og nå prater jeg med en psykolog vanlig bare. BUP hjalp meg ikke noe, så det er ingen som vet hva de skal gjøre med det... Jeg har 1-2 i alle fag på skolen, så det går veldig dårlig. Konstentrasjonsvansker og sånn... Jeg er trist og jeg gråter meg i søvne hver kveld! Har prøvd selvmord flere ganger, og har planer om å gjøre det igjen. Og da håper jeg det virker. Jeg orker bare ikke mer. Sover med lommekniv under puta, og går med den ellers også.!!! Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, og ting blir bare verre for hver dag som går!!!
Noen spørsmål:
1. Hva skal jeg gjøre??
2. Er det nødvendig med innleggelse? Noen snakket om det, så jeg lurer.
3. Det er ingen som vet hva de skal gjøre med saken. Hva bør gjøres?

Håper noen vil svare på mine spørsmål. Hilsen Jente på 14.

Svar:

Hei!

Det første jeg vil si til deg er at uansett hvor håpløs situasjonen ser ut, så er det mulig at ting kan endres til det bedre. Når du sliter med tunge problemer og ikke vet hva du skal gjøre, er det vanlig å få slike tanker som det du beskriver. Tanker om å slippe å være her i dette livet og tanker om å ta livet sitt og tanker om å slippe og leve er på en måte tanker og ønsker om og slippe og måtte streve og slite og ha det så tungt som du har. Dette er forskjellig fra å virkelig ville begå selvmord og dø fra livet. Hvis du får hjelp og støtte slik at du får det bedre, så får du lyst til å leve videre og selvmordstankene forsvinner.

1. Det beste rådet jeg kan gi deg når det gjelder hva du skal gjøre, er at du fortsetter å følge opp behandlingsopplegget du har tilbud om. Det er vanlig at det tar lang tid å gjøre noe med slike problemer som du har. Da kan det føles håpløst og du får lyst til å gi opp når resultatene lar vente på seg. Det er viktig at du holder ut over lang tid og følger opp behandlingen. Be psykologen din og andre om å hjelpe deg med å finne små tegn til bedring av situasjonen. 

For at du skal få best mulig hjelp, er det nødvendig at du er helt ærlig og sier alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til psykologen din. Hvis du holder tilbake informasjon eller ikke sier ting akkurat slik de er, hindrer du deg selv i å få god hjelp. Jeg anbefaler at du viser det du har skrevet her til psykologen din. I tillegg kan du også skrive dagboksnotater og ta med i behandlingstimene.

2. Det er psykologen din, fastlegen og de som kjenner deg og din sykehistorie best som kan gi deg et svar på dette spørsmålet. Jeg kjenner for lite til din situasjon i alle detaljer, derfor er det umulig for meg å vurdrere om det er nødvendig med innleggelse for at du skal bli ivaretatt og få nødvendig behandling.

3. Det som bør gjøres slik jeg ser det, har jeg svart på under punkt 1 og 2.

Ikke gi opp! Hold ut og følg opp behandlingen du har tilbud om, så kommer du til å få det bedre etterhvert. Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake