Dette spørsmålet ble stilt 1.11.2009 og ble besvart 6.11.2009.

Spørsmål:

Jeg har i lengre tid slitt med depresjon og selvmordstanker.

Jeg vet ikke hvorfor, men noen ganger har jeg bare lyst til å ta mitt eget liv. For eksempel hvis jeg går forbi for eksempel et høyt tre kan jeg se for meg at jeg henger hengt i treet. Går jeg forbi et stup kan jeg se for meg at jeg hopper ned. Når dette skjer føler jeg meg vanlig vis ikke deppa det er ikke sikkert jeg føler for å ta mitt eget liv, jeg bare tenker på det veldig ofte og jeg kan noen ganger være nyskjerrig på hva som vil skje og hvordan det føles ut, mens andre ganger ser jeg det bare for meg. Noe annet som skjer veldig ofte er at jeg tenker tilbake på noe dumt jeg har gjort før og bare tenker "Kan jeg ikke bare gå å dø i en ulykke eller noe sånt?" Uten at jeg har noen planer om å ta mitt eget liv. Er dette vanlig?

Men for å komme til problemet +- ca en gang i uken er jeg direkte deppa, jeg er på kanten til å begynne å gråte og det er ingen ting som føles godt. Jeg vil rett og slett bare være asosial, se ut gjennom vinduet og ikke gjøre noe. Dette selv om vennene mine gjør noe jeg vanlig vis liker å gjøre og inviterer meg. Det har blitt bedre etter at tiden har gått (har slitt med dette i ca 1,5 år og har hatt en annen depresjon i ca 1,5 år før men den var helt anderledes). Noen av vennene mine vet at jeg plages, men bare en jeg kjenner har hatt selvmordstanker og vi mistet kontakt etter at jeg sluttet på ungdomsskolen.

Innsendt av gutt 16 år

Svar:

Hei!

Det du beskriver med at du plutselig kan tenke på at du henger hengt i et tre eller at du hopper ned fra et stup du går forbi, ligner mer på tvangstanker en på selvmordstanker. Men jeg vet ikke nok om deg til å kunne vurdere dette skikkelig. Det å tenke "kan jeg ikke bare gå å dø i en ulykke eller noe sånt", er vanlig hvis du sliter med tunge ting i livet ditt og ikke ser noen utvei når det gjelder hvordan situasjonen kan bli bedre.

I en slik situasjon er det viktig å huske på at selvmordstanker, tanker om at du bare vil dø og at du ikke har lyst til å leve lenger, er på en måte tanker og ønsker om å slippe og måtte streve og slite med triste og tunge ting i livet ditt. Dette er forskjellig fra å virkelig ville begå selvmord og dø fra livet. Når du får hjelp og støtte slik at du får det bedre og situasjonen endres til det bedre, så får du lyst til å leve videre og selvmordstankene forsvinner. For uansett hvor fastlåst og håpløst alt ser ut, så er det helt sikkert mulig å få til en forandring til det bedre.

Det er slik med alle problemer og vanskelige tanker at de vokser seg større og verre jo mer du holder dem for deg selv og sliter alene. Det beste rådet jeg kan gi deg er at du oppsøker hjelp slik at du kan få det bedre. Du kan skaffe deg hjelp hos en trygg voksen du stoler på, for eksempel ved å snakke med en av foreldrene dine, helsesøster, en lærer, rådgiver eller fastlegen din.

For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Mange som har det slik som deg synes det er vanskelig å snakke om problemene sine eller de håper og bli sett, forstått og at noen skal skjønne hva de sliter med og tilby hjelp og støtte. Det er med dette som med andre ting; alt går bedre med litt trening. Jo mer du tar sjansen på å hoppe i det og snakke om det du sliter med, jo lettere blir det etterhvert. Vær tålmodig med både deg selv og hjelperen, så går samtalen greiere når dere blir bedre kjent og øver dere på å snakke sammen.

Dessverre er det ikke slik at foreldre, helsesøster, lærere, leger, psykologer, behandlere, venner eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Du kan jo begynne med å vise det du har skrevet her til den du oppsøker hjelp hos. I tillegg kan du skrive ned noen flere stikkord om det du sliter med og vise det du har skrevet til de som skal hjelpe deg. Slikt skriftlig materiale er til god nytte for hjelperen som skal sette seg inn i din situasjon.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unges på tlf.nr. 800 33 321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20.

Du kommer til å få det bedre etter hvert når du får mer hjelp. Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake