Dette spørsmålet ble stilt 27.12.2008 og ble besvart 30.12.2008.

Spørsmål:

Hei, jeg er en gutt på 17 år som igjen har fått tilbake dommedags angsten. Jeg hadde klart å legge den ganske bra bak meg nå, jeg får sånn "flashback" av og til, men ikke så ille som det er nå igjen. Jeg har hørt så mye om 2012, og jeg er overbevist at jeg skal dø eller jeg veit ikke helt ... Jeg får en tanke som så sitter langt inne som sier til meg at det med 2012 er bare tull.
Jeg bruker tenkniker som "hva så? vi skal dø uansett" eller sier til meg selv at jeg kan dø i en bil ulykke i morgen, eller så prøver jeg å gjøre noe morsomt. Som får meg til å glemme det, men det er så utrolig plagsomt, skremmende tanke. når den først er der.

Har du noen tips til hvordan jeg kan bare drite i alt som har med dommedag å gjøre, dette har ca holdt på i 1 - 1,5 år nå. Og jeg begyner å bli veldig sliten av det.
Takker for hjelpen :)

Svar:

Hei

Det høres veldig slitsomt ut å ha så mye angst som det du forteller om her. Det du skirver om kan vel oppsummeres som en redsel for å dø, noe som i seg selv er normalt og som de fleste av oss i perioder eller situasjoner i livet kan kjenne oss igjen i. Men problemet for deg er at denne engstelsen ikke slipper og at den ødelegger mye av din livskvalitet.

Dødsangst er nemlig en reell følelse. Alle mennesker skal dø, og dette er noe alle er klar over. Dødsangst kan også oppstå i andre sammenhenger (f.eks. i den første perioden etter en ungdom har flyttet hjemmefra), men dette avtar stort sett med årene. Det handler for de fleste om å kunne på en eller annen måte lære seg å forsone seg med tanken på at vi alle en eller annen gang skal dø, slik at denne tanken ikke skaper så mye angst for en. Kanskje mye som du forteller her at du forsøker å støtte deg selv med. Det er også fint at du forsøker å avlede oppmerksomheten din ved å gjøre morsomme ting. Distansering på denne måten er også noe som tar bort tankene.

Du spør her om jeg har noen råd for hvordan du kan kvitte deg med tanken på at dommedagen kommer. Jeg har lyst å referere en psykiater fra Bergen, Ingvard Wilhelmsen. Han har skrevet en bok om kognitiv terapi som heter "Sjef i eget liv". Denne boka er nok ganske tunglest (mye fagspråk), men i denne boka tar han for seg hva bekymringer gjør med mennesker. Han sier blant annet at det ikke er noen vits i å bekymre seg for ting som en ikke kan gjøre noe med. Slike bekymringer fører til angst og problemer. Dette har han nok også rett i. Han sier videre at det er et VALG å velge å bekymre seg.

Døden er noe alle kommer til å oppleve. Døden kan ikke forhindres. Wilhelmsen mener følgelig at det er bortkastet energi å være bekymret for døden. Den kommer en gang uansett. Han mener at det er viktig å velge å ikke bekymre seg over forhold som en ikke kan gjøre noe med. Å velge seg vekk fra angst kan høres svært forenklet ut, men Wilhelmsen mener likevel at dette handler om et valg. Han mener ikke at det er enkelt å komme ut av slike vanskelige angstproblemer, men han mener at personen må innse at det handler om valg. Når en først har valgt å ikke overfokusere på dødsangst, så trenger en å "øve seg" til å avlære seg en angst som i hans øyne er bortkastet energi. I ditt tilfelle så tenker jeg det vil være viktig å ta et VALG om å ikke fokusere på dommedag, da dette ikke er noe du får gjort noe med!

Det å få snakket om dette problemet med en profesjonell terapeut, få snakket om de tankene som utløser dødsangsten, er noe som hjelper de aller fleste. Angsten blir ofte sterkere av at personen holder dette for seg selv. Den øker liksom i omfang på denne måten. Det å få satt ord på dette til en person som ikke blir like engstelig selv, er derfor med på å hjelpe ungdommen til å få noe mer distanse til problemet. Jeg vil derfor anbefale at du snakker med fastlegen din om det som du sliter med slik at han/hun kan hjelp deg og evt. henvise deg videre til en psykolog. For å finne ut hvem som er din fastlege, eller velge deg en ny, kan du ringe fastlegetelefonen tlf 810-59500 eller gå inn på denne linken www.nav.no/minfastlege.

Jeg ønsker deg i alle fall lykke til framover, og håper at din dødsangst blir mindre og mindre etter som tiden går. Jeg er enig med Wilhelmsen i at det er tungvint å skulle bruke energi på bekymringer for forhold som en ikke kan gjøre noe med. Døden er vel nettopp et slikt forhold? Jeg håper det vil hjelpe deg å snakke med noen voksne om hva du sliter med, som du kan bruke som en støttespiller og samtalepartner. På den måten kan du få hjelp til å endre på din engstelighet knyttet til døden.

Husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet, men de fleste av disse kommer styrket ut på sikt. Det å tenke på selvmord vil ikke løse noen ting for deg. Det finnes mange andre løsninger på det du sliter med!

Håper at svaret mitt hjalp deg. Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unges på tlf.nr. 800 33 321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20.

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake