Dette spørsmålet ble stilt 24.11.2008 og ble besvart 26.11.2008.

Spørsmål:

Hei. Jeg er en jente som har vært hos utalige mange pshykologer og tarapauter.
Først var det en som kom hjem til meg for å snakke om spiseproblemet mitt. For ca en måned siden så sluttet hun å komme, for jeg var "frisk".
Samtidig som jeg hadde spiseproblemer så kuttet jeg meg selv... Men det visste ingen om, untatt mamma som så at det rant blod nedover armen min en gang. Hun tok i fra meg alt som kunne brukes til å kutte meg med, kniver, sakser, passere osv,
men når jeg fikk sjansen, så hentet jeg kniver ned på rommet.
Jeg begynte på familieklinikken, men etter to ganger ble jeg tilbudt å bli med en gruppe for selvskading. jeg sa at jeg ville prøve det, men når jeg var på et sånt informasjons møte så spurte hun hele tiden om det bare var selvskading eller om jeg hadde drapstanker. Jeg har drapstanker, men det kunne jeg ikke si foran mamma.
Så det endte med at jeg ikke ble med.
Nå så skal jeg få meg en privat phsykolog.
jeg vet ikke helt jeg... er det bare meg som er helt umulig å få "frisk" igjen, eller hva ?
Jeg bare føler at jeg er helt alene og den eneste vennen som jeg kan snakke med, får jeg ikke lov til å gå med mer...
Jeg orker snart ikke mer! Mamma er bare så negativ til alt, og når hun snakker med meg rolig og sånt, så mente hun ikke det hun sa dagen etter...
Hva syntes du jeg burde gjøre?
jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger.

Svar:

Hei jente.

Jeg synes at du skal begynne hos den psykologen som du nå har fått tilbud hos. Selv om du har gått til andre tidligere, så betyr ikke dette at du ikke kan få hjelp hos en ny. Men - jeg vil også minne deg på at hvor mye du får ut av en behandlingsrunde hos en psykolog eller annen terapeut, avhenger svært sterkt av hvor mye du selv er villig til å jobbe for å skape de nødvendige endringene i deg selv. 

Det høres ut som om du har det noe vanskelig med din mor. Det er helt forståelig at din mor forsøker å gjemme kniver, sakser osv. for at du ikke skal skade deg. Enhver mor ville sannsynligvis gjøre det. Jeg tenker at du ikke bør være sint på din mor for dette. Hun ønsker selvsagt at du skal få det bedre med deg selv, og det er ikke så vanskelig å forstå. Det er DU som skader deg selv, og du har kontrollen på dette. Det tenker jeg at du bør si fra om til din mor. På den måten kan du hjelpe henne slik at hun kan slippe mer taket i sin bekymring for deg. Hvis du skader deg selv, og du også gir din mor antydninger om at du tenker på å ta livet av deg selv, så tenker jeg at dette handler om en måte å forsøke og kontrollere henne på. Hvis du skal få en bedre dialog med din mor, så tenker jeg at du må vise henne at du tar ansvar for deg selv og din egen utvikling. Dette kan du selvsagt også signalisere ved å oppsøke den psykologen som du har fått tilbud om.

Selvsagt er du ikke en person som er helt umulig å "få frisk". Men - det å skrive om deg selv og ditt eget ansvar på en slik måte, antyder for meg at du ikke helt ser at det er DU SELV som skal få deg selv frisk, og ikke dine terapeuter. Ingen terapeuter kan FÅ deg til å slutte å skade deg selv. Det er du selv som må jobbe med dette. Å skade seg selv handler i mange tilfeller om vanskeligheter med å uttrykke seg selv på bedre måter, og det er disse uttrykkene som du må jobbe for å finne en endring på. En psykolog eller terapeut kan jobbe sammen med deg for å finne tak i hvilke alternative måter du kan uttrykke deg på, men det er du selv og ingen andre som må være den ansvarlige for å jobbe aktivt med dette. Å slutte med selvskading kan være vanskelig, men det betyr ikke at det ikke går. Hvis du bestemmer deg selv for at du ønsker å ha det bedre i ditt eget liv, så er det helt klart mulig at du kan få det til. Din egen motivasjon er særdeles viktig i så måte.

Lykke til framover!

Med hilsen psykologen

< Tilbake