Dette spørsmålet ble stilt 8.11.2009 og ble besvart 13.11.2009.

Spørsmål:

Hei! Jeg er en jente på 22 år som sliter litt med forholdet mitt til mat... For to år siden begynte jeg, utene å egentlig vite hvorfor, å trene veldig mye og spise veldig lite, og restultatet var at jeg til slutt ble så tynn at jeg havnet på sykehus og fikk diagnosen anoreksi. Jeg var heldig og fikk hjelp veldig fort, og i dag klarer jeg i alle fall å spise noen lunde normale mengder mat. Problemet mitt er at jeg ikke klarer å legge tankene helt bak meg, og jeg spiser vel fortsatt mer fordi jeg har lært meg at jeg må enn fordi jeg har lyst. Innerst inne veit at jeg fortsatt burde legge på meg noen kilo til,men jeg klarer bare ikke spise nok til å klare det... Jeg er fortsatt ikke i stand til å spise kaker og godteri uten å føle meg ekkel etterpå, og jeg prøver å unngå det i det lengste... De eneste gangene jeg spiser litt, er hvis jeg havner i situasjoner der det er nærmest umlig å unngå. I tillegg er jeg konstant redd for å spise "for mye" av annen mat- selv om jeg altså egentlig veit at jeg burde spise så mye at jeg legger på meg... Noen dager er verre enn andre, og da kan jeg spise ganske lite, men da blir jeg redd for å gå ned i vekt igjen, for jeg vil jo egentlig ikke det heller. Jeg skammer meg over kroppen min fordi jeg veit jeg er så tynn at det ikke er fint, men jeg synes tanken på å legge må meg er utrolig skremmende... Et annet problem er at jeg fortsatt "skammer" meg litt over å spise, og det er vanskelig å spise med andre foran meg. Selv om jeg veit at foreldre og venner bare blir glade hvis de ser meg spise mens de ser på. Verst av alt er det hvis de sier noe sånt som "å, det er så deilig å se at du spiser litt igjen".

Det er som om jeg konstant blir dratt mellom følelsene mine og det jeg veit at egentlig er sant. Jeg vil så gjerne bli helt frisk, men det går liksom ikke...Hvorfor er det sånn? Er det noen jeg kan gjøre for å bli kvitt de negative følelsene rundt mat, og få et helt normalt forhold til det igjen? Går det an å bli helt frisk fra anoreksi

Svar:

Hei!

De fleste har muligheten til å bli helt friske av anorexia, men det som gjelder er at det tar tid å bli frisk. Det er en lang prosess for de aller fleste og derfor er det ikke uvanlig å ha symptomer på spiseforstyrrelsen slik du har fortsatt. Det er to år siden du fikk sykdommen, men du er blitt langt friskere enn du var da. Likevel kjenner du at du plages med mange av samme symptomene som før, og at du fortsatt er i behov for mer hjelp for å komme videre. Det finnes ingen snarveier i tilfriskningsprosessen. Det er en krevende prosess som krever at du hver dag må ta opp kampen mot spiseforstyrrelsestankene, og kjempe for den delen av deg som er motivert for å bli helt frisk.

Det betyr at du må få muligheten til å jobbe mer med tankene og følelsene omkring mat og kropp, du må fortsette utsette deg for utfordrende situasjoner og vise deg selv at du kan kjempe deg gjennom dem. Om det oppleves vanskelig å spise sammen med andre, eller spise kaker o.l. av og til, så er det svært viktig at du forsøker utsette deg for dette og gjennomfører det. Kroppen din tåler dette godt, men det er tankene som tåler utfordringen dårlig. Da må du jobbe mer med de vanskelige tankene, utfordre dem, motarbeide dem og avlede dem.

Mange bekriver seg selv som nesten delt i to personer, at de både vil og ikke vil bli frisk, de både vil og ikke vil spise normal mat, de både vil og ikke vil være så tynne...Motsetningene er mange og forvirrende. Dette er en del av spiseforstyrrelsen, og derfor kan motivasjonen til å bli frisk svinge ganske mye. Men selv med svingende motivasjon er det mulig å fortsette i behandling. Det er viktig at du forsøker snakke om de motsetningsfulle tankene som kommer og får hjelp til å gradvis håndtere dem på en måte som fungerer for deg.

Nå sier du ikke noe om hvorvidt du går i behandling, men gjør du ikke det, så er rådet at du ber om mer hjelp og støtte. Legen din kan henvise deg til ny behandling da. Går du i behandling i dag er det viktig at du tar opp vanskene du står i, så åpent du kan.

Som sagt er det å bli frisk en prosess som tar tid. Det er ikke uvanlig at det kan ta både to og tre år, og for noen enda flere år. Likevel er det viktig å ikke gi opp, selv om det skulle komme perioder hvor man synes det går dårligere. Det vil komme bedre perioder igjen og gradvis vil det gå fremover.

Ønsker deg lykke til videre.

Med vennlig hilsen psykologen.

< Tilbake