Dette spørsmålet ble stilt 19.11.2008 og ble besvart 26.11.2008.

Spørsmål:

Hei, jente 16 år her.

Denne høsten begynte jeg på studiespesialisering. Jeg visste at dette var en av de vanskeligste linjene man kunne velge, men jeg trodde det gikk bra siden jeg ikke hadde noe problem med teoretiske fag på ungdomskolen. Jeg vil si at jeg var en av de med best karakterer i klassen på ungdomskolen. Men nå som jeg går på studiespesialisering, har jeg blitt så utrolig sliten og slapp. Med 4 prøver i uka osv. Det klarer jeg å takle. Problemet er at jeg får så dårlige karakterer! Jeg gjør mitt beste, og jeg fikk aldri under en 4'er på ungdomskolen. Nå får jeg bare 2'ere og 3'ere. Jeg blir så utrolig lei meg og har lyst til å gråte når jeg får vite svaret på enda en prøve. Jeg vet jeg jobber så utrolig hardt, og jeg blir helt utslitt av det. I det siste har jeg mistet helt lysten på å gjøre noe, jeg vil bare sove og sove. Kanskje jeg gidder og dra meg på trening noen ganger men ikke ofte. Jeg lurer på om dette har bare noe og gjøre med skolen, eller tenk om jeg har fått det samme som moren min? Hun har lavt stoffskifte, så lavt at det er dødelig. Og av det så blir man veldig sliten og trøtt. Det er jo arvelig så tenk om jeg har fått det?

På skolen har jeg også et annet problem. Muntelige fremføringer! Jeg prøver å være positiv, og tenker at dette skal gå bra. Men den morran når vi har fremføring, bestemmer jeg meg for å ikke dra på skolen. De i klassen har også reagert på dette, men jeg kan virkelig ikke noe for det. Det er så utrolig skummelt, og jeg blir kvalm og uvel. Det er ikke mange som tenker uker i forveien at de skal stå forran klassen og snakke litt engelsk i mindre enn 2 minutter? vel, sånn er jeg. Prøver å tenke positivt, men det går ikke. Hvorfor kan jeg bare ikke være som alle de andre i klassen? De i klassen har null problem med å stå forran klassen og snakke. Mens da jeg skulle snakke de to minuttene med engelsk, skalv og stammet jeg. Det var så ille at læreren min måtte gå og klappe meg på ryggen og si at det gikk fint etter på. Jeg føler meg så ubrukelig og dårlig på skolen. At lærerne ser veldig ned på meg, siden jeg får så dårlige karakterer. Dette bare gjør meg enda mer negativ til skolen. Føler jeg ikke får til noen ting. Og jeg er nervøs hele tiden for at jeg ikke skal bli noe her i livet, pga de dårlige karakterene på skolen. Jeg vil ikke fortsette sånn! Jeg aner heller ikke hva jeg vil bli når jeg blir eldre, derfor valgte jeg almenn. Jeg har mange gode venner og sånn, men jeg føler jeg sliter veldig i forhold til dem. Har du noen gode råd? Hva er galt med meg egentlig?

Svar:

Hei!

Det du opplever, er noe vi ofte ser hos elever som kommer over i videregående skole. Det nivået som var på ungdomskolen var ikke noe problem å henge med i, og karakterene vare gode. Når man så kommer over i vgs hever nivået seg, lærere krever mer, og man opplever å få dårligere karakterer enn tidligere. For mange kan dette bli et virkelig slag i magen, og man føler at man ikke strekker til, blir sliten, føler seg kanskje deprimert, og får problemer med skoleprestasjonene generelt.

Det som er viktig å gjøre når det blir på dette viset, er at man søker hjelp. Snakk med helsesøster, gå til rådgiver å be om hjelp, ta opp problemer med klassekontakt. Spesielt er det viktig at du snakker med lærer om hvordan du har det i forhold til muntlige fremføringer. Dere vil kunne finne andre mulige løsninger. Som f. eks at du fremfører til lærer alene. Alle problemer har en løsning, men det er litt opp til deg å gripe fatt i det, for å få hjelp til å komme ut av det.

I forhold til at din mor sliter med stoffskiftet, og at det er en viss arvelighet i dette, bør du oppsøke din fastlege for å få tatt de testene som skal til for å avdekke et eventuelt problem hos deg. Du kan snakke med mor, for å få klarhet i hvordan det var for henne da det ble oppdaget hos henne.

Jeg vil oppfordre deg til å gå å snakke med helsesøster på skolen din om de ulike problemene du nå sliter med. Det virker som om det er mange ting du trenger å få lettet hjertet i forhold til.
Lykke til!

Hilsen helsesøster

< Tilbake