Dette spørsmålet ble stilt 30.10.2009 og ble besvart 3.11.2009.

Spørsmål:

Hei,
det jeg skriver nå er ikke lite, jeg tror jeg har personlighetsforstyrrelse eller schizofreni, jeg er i medikamentell utredning for muligens ADD (Attention Deficit Disorder), men lurer litt på det første jeg skrev, for jeg har liksom ikke noen egne direkte interesser, blir interessert i det ene og andre som de andre gjør, skal alltid gjøre eller like det dem gjør, men når det kommer til meg, så er det helt dødt, prøvd å interessert meg for det meste fra sport, trening til festing, som i perioder kan være kult, men klarer bare ikke å holde på interessen, går rett og slett lei av det, har masse problemmer med å være med andre speielt i det sosiale. Så jeg får noen liiknende tvangstanker om at jeg skal aldri være med dem og slikt, når jeg er med i store folkemengder sitter jeg helt muse stille, og tenker/grubler, nervøs for å reise meg bare jeg skal på wc, for jeg er klumsette og er vel redd for å snuble, drite meg ut, får ofte mye svette i panna og under arma, og derfor tør jeg ikke å være i nærheten av jenter, for jeg er nærvøs for svette osv, når jeg ikke tenker på det, skjer det fremdeles, og jeg får en sånn truffet rett i trynet følelse i ansiktet, går hjem og angrer på at jeg dro, men klarer ikke å være der heller. Jeg sliter nemlig med å si riktig ord til riktig tid, og tunge lange ord ligger alltid i bakhodet mitt, så vis noen spør et uforventet spørsmål om noe, slieter jeg med å svare, så jeg bare sier for eksempel "jah" raskt og ser ned eller går. Jeg har ekstremt store konsentrasjonsvansker selv da jeg føler meg lett i hodet. Jeg er derfor mye i fantasi verden og grubler mye om politikk, samfunnet og religion og spesielt historie. Tenker ofte som en trøst når jeg er deppa pga dette at jeg er en politisk leder, nasjonal leder mens jeg hører musikk, ellers en kjendis i all slags ting. Jeg føler ofte det ikke er no vits å være med dem for jeg føler meg enten i veien, eller at jeg er masete (noe jeg ofte til tider er) og at jeg sliter med sleng ord, og fordype meg i det, når jeg først fordyper meg i det, jeg har e litt kraftig stemme og får slim i halsen når jeg prater så må ofte hmmh for å få det ned men da blir stemmen min skikkelig kraftig som en bass og jeg sliter med å si ordet i utdypning eller hva det nå heter. Jeg er veldig skvetten, livredd for å sloss siden jeg ikke vet åssen man bokser eller sloss, sliter med å bruke kroppsrytmer og deler riktig når jeg skal tenker nå skal jeg bruke beinet slik som i en dans, da må jeg se ned lenge, bruker kjempe lang tid på lære oe nytt når jeg først har satt i gang det. En annen ting er også at jeg er veldig opptatt i tankene til tider om hva alle andre gjør, av alt mens jeg er glemt der, vis jeg ike kopierer, og denne setningen om personlighets forrstyrrelse: De kommer ofte lett i kontakt med andre og kan gjøre et sterkt og godt førsteinntrykk, men har vanskeligheter med å opprettholde varige stabile relasjoner til andre. Jeg har problemer med å beholde venna mine med unntak av to som er like meg, jeg kan ofte grine ved tankene om dette. Har vært slik så lenge jeg kan huske. For eksempel da jeg var liten var det kun jeg og mora mi som skulle leke, vis det kom noen andre raste jeg, for jeg var fokusert på å leke med henne og ingen andre. Ike noe seksuelt liksom, så det er sagt, men trygghet. Sleit igjennom barnehagen, babreskolen, ungdomsakolen og vgs, slutta der faktisk to ganger, dette er det siste krav året jeg har igjen, men jeg skulker ofte. Jeg blir noen ganger redd inni meg speielt ved hjertet er denne følelsen. Skulle så gjerne vært med på ting med folk på min alder, men jeg vet bare ikke så mye om det, siden jeg nesten ikke har noen erfaring. Alltid bare starten går alt bra, men utover. Jeg husker nesten ikke noe av ting, unntatt det jeg er besatt av. Sitter mye foran pcen i godstolen nesten hver dag og hører på musikk og dagdrømmer, vis jeg ikke ser en film, mye humørsvinginger, og sliter med meg selv. Jeg kunne gjort så mye vis det ikke hadde vært dor dette. Vis jeg ser noen visker og ser mot meg, antar jeg av refleks at dem baksnakker meg om noe, og jeg føler meg flau, panikk og finner på en unnkyldning for å dra. Så sitter jeg bare å foran pcen, kjeder meg ganske ofte. Folk sier ofte jeg virker som en usikker gutt, og det er noe ungdommer liksom ikke gidder å være med. Var mobbe offer til tider for dette, føler meg så skuffet, psykiateren min jeg har nå vet lite om akkurat dette feltet, det er mer ADHD og ADD og slikt som er hennes fagområde, og hun virker ganske gammeldags, folk jeg vet hvem er har flytta ut i bofellesskap, har lyst til det jeg og, har prøvd men kun en blir med og det blir kult, men jeg sliter med jobb, nervøs, og når vi er stressa, får jeg hvertfall ikke fokusert, det bare går mer rundt og surrer alt slags ting og jeg står der. Trenger tips, er 20 år og ikke kommet noen vei.

Innsendt av gutt 20 år
(redigert)

Svar:

Hei

Mitt første tips til deg er å IKKE forsøke å diagnostiser deg selv. Det er nemlig ikke mulig, og det er slik at vi alle mennesker oppfyller en eller flere kriterier til ulike diagnoser. Men for at man skal oppfylle en diagnose så må man faktisk oppfylle mange kriterier. Ta f.eks det du forteller her om personlighetsforstyrrelser: "De kommer ofte lett i kontakt med andre og kan gjøre et sterkt og godt førsteinntrykk, men har vanskeligheter med å opprettholde varige stabile relasjoner til andre". Akkurat det du sier her tenker jeg kan gjelde de fleste mennesker i perioder av livet, og kanskje spesielt i ungdomstiden/tidlig voksenalder. Men det betyr ikke at alle disse har en personlighetsforstyrrelse. Det sier noe om at dette er noe vanlig å slite med og som de fleste av oss kan kjenne oss igjen i. Jeg tenker derfor at det først og fremst vil være lurt av det å forsøke å overlate diagnoser og slikt til din psykiater og at du derfor selv ikke sitter å leser diagnoser.

Når det er sagt så beskriver du her at du føler at du sliter med mye i livet ditt. Du forteller om sosiale problemer, sosial engstelse/usikkerhet og mange negative tanker når du er sosial, konsentrasjonsvansker, nedstemthet og tankekjør. Dette er min oppsummering på hva du her forteller at du sliter med i dag. Du spør om tips for hvordan du skal komme noen vei. Det jeg vil anbefale deg er å samarbeide med psykiateren du får til, både ift. utredning av ADD og ift. eventuell medikamentell og annen behandling. Jeg anbefaler deg også å fortelle psykiateren om hva du selv føler at du sliter med. Mye slik du gjør her til oss i klara-klok. Så er jeg sikker på at hun vil ta deg på alvor og sørge for at du får den hjelpen som du har behov for.

Jeg håper at mine tanker til hjelp for deg og ønsker deg lykke til videre!

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake