Dette spørsmålet ble stilt 28.12.2008 og ble besvart 31.12.2008.

Spørsmål:

Hei! Jeg er en jente på 14, og har et problem.
Mamma respekterer meg ikke. Hun tar aldri hensyn til mine egne følelser, det virker som om alt bare handler om henne. Hun oppfører seg som en liten unge! Hun svarer meg frekt, og er helt forj*****. Foreldre skal liksom være barnas "rollemodell"? Og selv om jeg svarer henne på en normal måte, blir hun sinna og bjeffer tilbake. Klager på at jeg er frekk i kjeften. Det sier hun bare fordi hun ikke tåler motgang! Og når sånt skjer, prøver jeg å fortelle henne hvordan jeg føler det, også på en normal måte. Da blir hun bare enda sintere, og brøler at jeg ikke må snakke slikt til foreldrene mine.
Problemet er ikke at hun oppfører seg slik, jeg er bare helt sjokkert over at hun ikke bryr seg om meg, og at hun ikke forstår at det er hun som gjør noe galt. Jeg satt på rommet en kveld, og gråt helt til jeg mistet pusten, og hyperventilerte. Da kom hun opp til meg og spurte hva problemet var. (Da spurte hun også på en frekk måte, med nesa i været) Og da jeg fortalte henne at jeg føler at hun ikke bryr seg om meg, og at hun ikke respekterer meg, lo hun bare og smalt igjen døra. Kan ikke si at hun fikk meg til å føle meg noe bedre.
En dag sa hun også at jeg bare kunne flytte, da jeg fortalte henne hvor ille jeg egentlig hadde det. "Ja, hvis du har det så ille som du sier det, kan du jo bare flytte ut herifra!" Det føltes ut som om hun stakk meg ned med kniv, så vondt var det å høre det fra henne. Jeg vet ikke hva jeg ska gjøre lenger! Neste gang noe sånt skjer, vet jeg ikke hva jeg kommer til å gjøre, jeg kommer sikkert til å få et eller annet anfall. Jeg er rett og slett livredd. Det er ikke noe vits i å fortelle henne noe, fordi hun vil aldri innse at hun gjør noe galt.
Jeg vet ikke om det vil hjelpe meg noe særlig å gå til en psykolog? Det er jo ikke jeg som bør behandles, det er mamma... Vær så snill, hjelp meg. Hva er det jeg kan gjøre? Jeg vet ikke hvor lenge jeg kan takle dette lenger.

Mvh. Anonym

Svar:

Hei.

Jeg forstår at du sliter hjemme og ikke har det så bra for tiden, med forholdet til mamma. Hvor du skriver at du forsøker fortelle henne om hvordan du har det, men synes kjenne deg avvist av henne. Og det er en vond følelse.

Hva ville skje, dersom du fortalte mamma  om hvor redd og trist du er nå? Tror du hun ville avvise deg? Om du ba henne om hjelp med hvordan du og hun har det sammen ?At du trenger at hun lytter til deg?

Det jeg lurer på, er om også du har en annen trygg voksen å snakke med om hvordan du har det? Andre i familien kanskje, som kjenner dere begge? Eller,som du selv er inne på, så kan en tanke være at du tar kontakt med skolehelsesøster etter jueferien, Hvor du forteller hvordan du har det og sammen med den andre, ser på hva som kan hjelpe deg. For det kan hjelpe å snakke med en annen. Selv om du synes det er mamma som har vansker med å behandle deg bra. Så kan det at du snakker med en annen, være med på å få kontakt med mamma. Og så se på hvordan dere kan få det bedre. Skolehelsesøster kan, foreksempel, innkalle mamma til en samtale om hvordan du har det. Og så kan man se på hva som kan bedre forholdet mellom dere. Uansett, så kan det å snakke med en trygg annen person, hjelpe en til å kjenne seg sterkere.

Lykke til.

Hilsen familieterapeuten

< Tilbake