Dette spørsmålet ble stilt 20.12.2008 og ble besvart 25.12.2008.

Spørsmål:

hei klara klok :) jeg er en jente på 16år som bare vil ha hjelp til noe.

jeg går da på vidergående, og skal søke med termin 1 karakterene mine, og jeg har da veldig lyst å flytte hjemme fra til en hybel en eller annen plass å gå på skole, å det har jeg sagt te mamma å pappa men dem sa først "okei, men vi gidder ikke hjelpe deg med og betale noe som helst" å det var jo greit, for jeg får jo stipend så jeg skal betale med. men nå så sier mamma å pappa det at jeg får ikke låv å flytta på hybel, å kommer jeg ikke inn der jeg går nå, så får jeg ikke flyte til annen skole, eller noe som helst, og jeg får ikke låv å gå ut, så får jeg ikke låv å jobbe heller, jeg må være hjemme sammen med pappa og mamma hele året, jeg får ikke gå ut til typen min, for mamma og pappa sier han er "historie" da. jeg har jo gått til barneværnet før for mamma stengte meg inne 2 uker jeg fikk ikke låv og gå ut eller noen ting, jeg kunne gå ut men da måtte jeg vær rundt huset, men her er det jo bare gamle folk og folk jeg ikke er venn med eller noen ting. vennene mine å typen min bor jo bare noen minutter herfra, det tar vel ikke 5min å kjøre ein gang, så fortalte jeg til barneværnet at mamma ble sur å rev meg i håre å rista meg menst hun holdt meg i håret, og trua med å slå meg, og stenga meg inne lengre, men barneværnet trudde ikke på meg, og derfor sa dem at det måtte vær noe gale i hode på meg eller noe sånn, å jeg ble sendt til bup, men hun som jeg pratet med der, hun ville prate med meg alene, å det første hun spurte meg om hva om jeg også ville ta selvmord (siden broren min gjore det når jeg var yngre å der gikk jeg fra, for det giddet jeg ikke. så hadde mamma lagt en regel at jeg ikke får gå ut mer en 2timer til dagen, og annen hver dag. og det er jeg dritt lei av -.- . og pappa han har ingenting imot typen min, men det har mamma, og hun har fått pappa til også ha noe i mot han, hun har manipulert han på en måte, så nå får ikke han komme opp til meg når jeg er hos mamma eller når jeg er hos pappa, men jeg får låv og gå til han, men bare vær der 2 timer så må jeg hjem, av og til får jeg ikke gå ut på 2-3 dager heller. så når jeg er nede hos pappa i helgene får jeg låv å gå ut hver dag, men nå har mamma og broren min som er 18år lagt en avtale om at han skal si til mamma når jeg går ut, så vist jeg går ut hver dag i helgene hos pappa, sier han det til mamma, og da får jeg ikke gå ut på 14daga når eg kommer hjem til mamma igjen, og det er helt sinsykt, pappa burde jo få ha sine egne regler hjemme hos han, og mamma hos seg selv. jeg er jo ikke hos pappa mer en annen hver helg, resten hos mamma. å jeg vil jo at de skal dele foreldreretten bedre, for jeg er jo nesten ikke hos pappa, men bare mamma. men de gidder jo ikke og høre på meg, for dem lager bare sine egne regler.
så når jeg er hos pappa i helgene må jeg såve på samme rom som broren min som er 18 år for pappa holder på å pusser opp nede i leiligheten der jeg såv før han begynte, så nå kan jeg ikke snu meg i sengen før broren min sier at jeg må gå ut og at jeg er stygg å sånn og mye mer sier han til meg, jeg sier det til pappa og mamma men dem sier bare at jeg må vær stille da, og av og til sender jeg meldinger så kommer han med sånne kommentarer. jeg kan ikke gjør noe som helst uten at broren min skal klage å hakke på meg, og hver gang han ser meg sier han at jeg er stygg og at jeg skal stikke så sier han at både jeg og typen min er stygg, den setninger der er stander. så har jo pappa bygd et lite rom på garasjen, og der skulle jo jeg få rom, men så får jeg ikke låv allikevel, å jeg får jo ikke låv å overnatte vekke eller noe heller, for pappa å mamma stoler jo ikke på meg, sist jeg såv vekke var vel i 9 eller sommer til første halve år'e i 10 klasse, når jeg spør så sier dem "nei det passer ikke nå, tar det neste helg" men det passer jo aldri for dem. men når vi er hjemme hos mamma har vi jo hver sitt rom, bare begge to har nede i kjelleren, så der det er ikke langt fra mitt rom til hans.
Når vi er hjemme hos mamma, så er jo internett veldig seint av og til, det går ganske sent, så sitter jeg foreksempel på pcen når nette går sent å hører musikk å gjør lekser, så kommer broren min inn på romme mitt, klikker på meg å sier jeg ikke får låv å laste ned eller sende over ting til andre elle motta ting fra andre, (noe jeg ikke har gjort på lenge) å kommer å slår av pcen min, eller bare roter innpå alle tingene mine. så når jeg faktisk sitter på selve internette, å spiller eller noe, kommer han inn å kjefter, du kan heller si det at jeg får nesten ikke værdt på internette uten at jeg skal få kjeft av broren min, å han har mangen ganger sagt han skal skifte passord på internette å greier å greier. og en gang satt jeg å snakket med typen i tlf så satt jeg å spillte kabal, ingenting annet oppe lastet ikke ner eller noe, så kommer han inn å sier det at jeg ikke får låv å laste ned eller noen ting, å så sier jeg at jeg ikke laster ned, så tar han pcen fra meg å ser hva jeg holder på med, så kaster han den i senga å slo meg i foten helt uten videre, så hadde jeg stort blåmerke der etterpå, jeg fikk vondt når jeg gikk på den foten.

Jeg har veldig lyst å bare flytte hjemme fra, men jeg får jo ikke låv, og jeg orker ikke å bo her mer, jeg sliter jo kanskje med spiseforstyrrelser også, så vist jeg stresser eller krangler jeg veldig mye med noen, så får jeg drit ondt i hode, å da blir jeg trøtt å såvner, (har migrene) og av og til så bare går jeg midt i en krangel/diskusjon for da klarer jeg ikke mer, så legger jeg meg bare i senga å såvner. så har jeg jo kuttet meg selv menst jeg hadde deprisjon. jeg var alene si 8 klasse til første halve åre i 10klasse, for da møtte jeg typen min og da ble alt mye bedre :) så i 9 klasse hadde jeg en dame jeg snakket med hver torsdag, og hun pratet bare om ting som gjore meg mye mer deppa, så giddet jeg ikke prate med hun mer. så fekk jeg en mann når jeg gikk i 10 klasse, å han hørte på meg og hjelpte meg med ting osv. så nå snakker jeg berre med typen min om ting som skjer har skjedd å alt, for han er der for meg uansett hva det skulle være og støtter meg og alt. jeg har nesten ikke privat liv, fordi dem alltid skal rota på romme mitt, vær på romme mitt når jeg ikke er her, sjå ting på pcen min, rota i alt jeg har, komme bare innpå romme mitt uten å banka på.

håper på å få svar snart :) takk for svar :)

(redigert)

Svar:

Hei jente på 16 år.

Det høres ganske vanskelig ut å ha det slik som du har det nå. Trøsten er kanskje likevel at du har bare 2 år igjen hvor du må forholde deg til det dine foreldre bestemmer, og at du når du fyller 18 år regnes som voksen og selvstendig. Jeg kan selvsagt ikke svare på hvorfor din mor og din far (og din bror) bestemmer så mye rundt deg, men det høres uansett vanskelig ut å ha det slik. Det er forståelig at dette er vanskelig for deg.

Kan du flytte til din far? Vil det være et alternativ? Så lenge du er så gammel som du er, så har du rett til å bestemme dette selv. Hvis din far synes at det er greit at du flytter til han, så har dere lov til å lage en slik ordning. Kanskje kunne det vært bra for deg om du og din bror fikk en pause fra hverandre?

De rundt deg synes å ha mye kontroll med deg og hva du får lov til. Noen voksne tenker at det må være på denne måten, og det er ikke mulig for meg å si noe om hvorfor de gjør det slik overfor deg.

Har du noen andre voksne som du kan snakke med? Det høres ut som om det var bra for deg i den perioden hvor du snakket med en mann på skolen for en tid tilbake? Kanskje kunne du finne en voksen person som du kan snakke med nå også? En lærer på videregående skole? En rådgiver? Eller kanskje en helsesøster som er tilknyttet den videregående skolen som du går på nå? Å ha en voksen person som samtalepartner og støttespiller mens en jobber med å finne ut av seg selv, kan i alle fall være vel verdt å investere tid og energi på. Å gå rundt alene med mange vanskelige følelser og opplevelser er i alle fall svært sjeldent gunstig.

Lykke til framover!

Med hilsen psykologen

< Tilbake