Dette spørsmålet ble stilt 6.11.2009 og ble besvart 10.11.2009.

Spørsmål:

Hei! Jeg er ei jente på 21år som sliter litt og har vanskeligheter med og snakke med psykolog. I vinter mistet jeg kontakten med familien min for at jeg hadde fått meg en kjæreste og at dem ikke likte han. men ikke bare det, dem ville jo ha kontroll på meg også og jeg fikk ikke lov til noenting omtrent, det har vært mye krangling, bråk og slossing opp igjennom hele livet mitt mens jeg har bodd hjemme. jeg har ikke blitt behandlet noe godt i oppveksten. etter kontakten ble brutt har jeg fått trusler og gjort herverk der jeg bor, men jeg savner familien min kjempe mye og vet ikke hva jeg skal gjøre eller hvor jeg skal gjøre av meg!? Jeg vil ikke gå hjem igjen heller for jeg vet det bare vil være bra og fredfult en liten stund men så blir det krangling igjen så fort forelder mister totalt kontroll over meg, greit nok at dem vil ha litt kontroll på ungene men behøver ikke og overdrive heller.. vært hos politiet med dette osv for at jeg har vært mye plaget av dette pga dem ikke har klart og gi slipp på meg, og dette begynner og gå meg mer og mer på nervene. Jeg orker rett og slett ikke mer snart. jeg vet dette høres kjempe snålt ut og merkelig men det er faktisk sant, mange trur at enkelte foreldre ikke holder på sånn men mine gjør det! Så jeg trenger litt hjelp og råd. Kan du hjelpe meg med det?? Jeg har det kjempe godt sammen med han jeg er sammen med nå og vil ikke ødelegge det pga jeg sliter pga det foreldrene mine har gjort mot meg. hvordan skal jeg klare og komme meg over dette og få stoppe dette?

Hilsen
psykisk sliten jente.

(redigert)

Svar:

Hei.

Jeg tenker at du både skal få støtte og hjelp fra de som står deg nær idag, som kjæreste og venner. Og bruke en del tid på dette hos psykologen din, med å finne gode løsninger for hva som kan være ok for deg å gjøre i forholdet til din familie.

Men jeg tenker at du kan skrive de et brev, hvor du ber de respektere ditt valg i forhold til kjæreste og hvordan du lever. Og at de kan hjelpe deg ved å vise at de respekterer dette. At den omsorgen de viser nå, bare synes skape vansker. Og at du ikke vil kunne tolerere trusler eller krenkelser fra noen av de. Skrive hvordan du ønsker at ting skal være,  men samtidig være tydelig på at du ikke godtar deres måte å håndtere tingene på idag.

Jeg tenker at det er viktig at du står opp for deg selv og den du er. Noe som kan være vanskelig kanskje, for din familie, da du velger noe annet enn de synes er ok. Men du kan kanskje be de om hjelp med å ha et bra liv, med ro og respekt.

Du kan også snakke med psykologen din, om det kan være aktuelt å trekke inn familien din i det samtaletilbudet du har. Kanskje det å møtes hos en upartisk hjelper, kan være ok. Du kan også vurdere om det kan være aktuelt å be om hjelp ved et familiekontor. Her kan enkeltpersoner, par og familier få hjelp med ulik sider av det å leve sammen. Om du går inn på nettstedet www.bufetat.no og finne kontaktadressen til det kontoret som ligger nærmest der du selv bor. Dette er et gratis tiltak. Du kan møte der og sammen med den andre, se på hva som kan være god hjelp videre.

Lykke til.

Hilsen familieterapeuten

< Tilbake