Dette spørsmålet ble stilt 8.11.2009 og ble besvart 13.11.2009.

Spørsmål:

Hei.
Snart mamma på 19 år her. Det at jeg ble gravid hendte nok alt for tidlig i jeg og min kjæres forhold, men vi bestemte oss for å beholde barnet, og vi har et godt forhold, synes jeg, og han sier at han synes det samme. Vi blir oppfattet utenfra som lykkelige, og vi er det nok også. Er glade i og tålmodige med hverandre. Men i det siste har jeg begynt å bli urolig, sikkert ikke så uvanlig. Jeg hadde kjent han kun et halvår da jeg ble gravid, og vi hadde vært kjærster kun i 3 måneder.

Jeg vet ikke om det er noen reel bekymring egentlig heller, men.. han åpner seg ikke for meg. Han har en psykisk syk mor, som har vert virkelig syk hele hans liv, nå står hun i kø til avrusning (alkohol) og sier hun vil bli bra til barnebarnet kommer. Sånn som hun er i dag er det uaktuelt for oss å la henne passe han/henne som kommer. Da min kjære var liten var også faren alkoholiker, og lot ofte han og hans eldre søsken vært igjen alene hjemme, fra den eldste var 6-7 år..

Han selv forteller lite, men av og til kommer han med slike små historier fra barnbommen, men vil sjelden fortelle videre om det, da bytter han tema. Jeg presser han ALDRI til å fortelle om barndommen, men har sagt til han at jeg gjerne skulle ønske han kunne opne seg om dette. Av og til refererer andre i familien hans når vi er sammen med de om episoder jeg aldri har hørt om, episoder jeg skjønner må ha vært viktige for han, men spør jeg han om de, vil han ikke fortelle meg om det som har skjedd..

Jeg skjønner at det er vanskelige tema for han, og har på en måte "godtatt" det, at han ikke vil prate, men av og til er jeg redd for at ting han har gjort og gjør, som å drikke seg sanseløs, uvettig bilkjøring, slåssing ( han har sluttet med dette i stor grad nå, nå er det mer som han blir fullstendig i visse hobbyer, en etter en)er en måte å avreagere på. Han sier han har det bra, men jeg tenker at han vil ha det bedre viss han kunne prate om det og føler meg utilstrekkelig..

Har du et råd om hvordan jeg kan få han til å opne seg, eller burde jeg bare la det fortsette som det er? Jeg vil bare at han skal ha det bra!

Takk!

Innsendt av jente 19 år

Svar:

Hei!

Det beste og eneste du kan gjøre for kjærsten din er å vise han at du er der for han og at du ønsker at han skal ha det bra. Når han vet at du vil hans beste og at du gjerne hører på han hvis han vil snakke om vanskelige ting, så er det opp til han å bestemme om han vil snakke om dette eller ikke. Det er viktig at du respekterer de grensene han setter for dette. Det er hans valg om han snakker om disse tingene eller ikke. Og at han holder det for seg selv har kun med han å gjøre og det har ingenting med deg å gjøre at du er utilstrekkelig eller noe sånt.

Du kan også foreslå for han at han kan oppsøke fastlegen sin hvis han ønsker hjelp til å bearbeide det han har opplevd av vanskelige ting i livet. Men det er opp til han selv å avgjøre om han vil ha slik hjelp og når han eventuelt vil oppsøke hjelp. Dette kan ikke du presse han til eller mase han til å gjøre noe med. Da har det ingen hensikt. Det er kun hvis han selv frivillig oppsøker hjelp at han kan få nytte av å snakke om det han eventuelt sliter med.

Hvis dere begge ønsker hjelp til å få parforholdet og familielivet til å fungere best mulig, så kan dere oppsøke familievernkontoret sammen. Det er gratis å få hjelp der og de som jobber der er fagfolk som kan mye om ulike problemer som kan oppstå i et parforhold. Der får dere hjelp til å lære å snakke sammen og dere får gode råd om hvordan dere kan kommunisere bedre med hverandre. Du finner nærmeste familiekontor ved å gå inn på bufetat.no

Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake