Dette spørsmålet ble stilt 31.10.2009 og ble besvart 4.11.2009.

Spørsmål:

Jeg er forelska i ei jente, det har jeg vært i ca 5 mnd nå.
ble kjent med henne på høsten i fjor, og vi ble gode venner.
jeg har likt henne godt helt siden da...men forelskelsen kom for alvor da vi rota på en fest i sommer en gang.
dagen etter dette fikk jeg vite at hun ikke hadde de følelsene som trengtes.
Hun sa til meg at hun hadde hatt følelser for meg i vinter en gang, men da turde hun ikke å gjøre noe med det.
hun sa også at hun ville prøve og finne tilbake til de følelsene, så vi prøvde det en periode.
men til slutt ga hun opp, sa at hun ikke ville inn i noe forhold nå, ville heller prioritere jobb og venner.

problemene begynte da jeg spurte henne om hun ville overnatte hos meg, hun sa først ja...men så kom hun noen dager etterpå og sa at hun hadde andre planer.
jeg ble selvfølgelig skuffa, og forbanna.
så det endte med at hun dro på festen som vi egentli skulle på, og sov over hos noen andre, mens jeg satt hjemme og deppa.

noen uker etter dette fant jeg ut at hun hadde tatt turen til en annen gutt .
da begynte hodet og koke.
jeg forsto det sånn at hun hadde følelser for han men at hun fortsatt ikke ville inn i noe forhold, bare ha ham som "pulevenn".
jeg ble selvfølgeli forbanna på henne, og ignorerte henne i lang tid, men til slutt begynte savnet etter henne og ta over, selv om hun fortsatt besøker denne gutten iblant.
hun har utallige ganger sagt til meg at hun savner meg veldig og at hun gjør hva som helst for å gjøre det godt igjen, men det at hun bare ser på meg som en veldig god venn er vanskelig og svelge.

nå for litt over en uke siden døde en i familien hennes, det gjorde alt verre for meg.
jeg fikk en ekstrem trang til og vere der for henne, trøste henne...men det er lettere sagt enn gjort.
samme dag skulle hun absolutt besøke meg og kompisene mine, som jeg bor i leilighet med.
jeg ble irritert, orka ikke se henne...ikke sammen med andre.
så det endte med at jeg gikk på rommet mitt, mens hun satt å skravla med kompisene mine.
mens jeg satt inne på rommet og deppa i tillegg til at jeg fikk en ekstrem trang til og slå, og jeg er ikke voldelig av meg.

dette skjedde også en gang denne uka, bare at det var verre for meg og se henne.
i dagene etter dette har jeg blitt mer og mer deprimert, av savn, sinne og frustrasjon, jeg er sliten rett og slett.
dagen i dag har vært den værste på lang lang tid, har deppa så å si hele dagen.

jeg fylte 18 i høst, men har bare vært ute på byen en gan etter dette.
jeg har rett og slett ikke orka og ut, va frykt på å møte "pulevennen" hennes, hadde det skjedd hadde jeg garantert gjort noe dumt.
jeg har også vært redd for å begynne å deppe i fylla, noe som har skjedd mange ganger før.

jeg syns hun er ekstremt dum til tider, men det virker allikevel som at det er umulig å glemme henne.
har prøvd å glemme henne i lang tid nå, men etterhvert som at hun har pressa mer og mer på for å gjøre det godt igjen, har alt bare blitt verre.
det fins verken vilje eller motivasjon til og prøve og glemme henne nå.
jeg orker ikke å prøve mer.
jeg er så innmari glad i henne<3

jeg orker snart ikke mer motgang nå!
hva burde jeg gjøre?!?!?
har vært uheldig på kjærlighetsfronten konstant i over 1 år nå...orker ikke mer, føler meg ensom.

(redigert)

Svar:

Hei!

Kjærlighetssorg gjør vondt, og den kan gnage lenge, om man ikke gjør noe for å få den vekk. Følelsene kan man ikke styre, men man kan velge bort å tenke på en person, som man vet ikke er noe å satse på. Bra du blir sint, da får du følelsene ut, og sørge det skal du, det er en måte å bearbeide sorgen på. Etterhvert så må du bestemme deg for at nå skal du videre, og ikke sitte inne og synes synd på deg selv. Denne jenta kan du ikke satse på, hun vet jo ikke hva hun vil, hun roter og vil være venn, og hun bør kanskje holde seg vekk fra deg en stund, når hun ikke vil være kjæreste med deg. Du får gi deg selv sjansen til å få det trivelig igjen, og da må du aktivisere deg, slik at du får tankene bort fra jenta og heller begynne å tenke på deg selv.. Tren, skaff deg en hobby, les bøker, gå på kino, og gjør ting som du liker. Det som er sikkert er at du vil komme til å glemme denne jenta, men det er tiden som må arbeide for deg, og da må du hjelpe deg selv videre.

Snakk med noen, det hjelper å få ut det som tynger en.. Lykke til videre!

Vennlig hilsen helsesøster.

< Tilbake